Hva kaller man
besteforeldre?
*
Mestheneos, E. & Svensson-Dianellou,
A. 2004. Naming grandparents. Generations
Review, 14, 10-13.
I denne undersøkelsen forsøkte
man å kartlegge hvilke betegnelser som blir brukt på
besteforeldre i ulike land. I alt 49 personer fra 18
land, hvorav de fleste var besteforeldreforskere,
besvarte et spørreskjema om hvordan besteforeldre blir
betegnet i deres land. Landene var: Australia,
Bulgaria, Danmark, England, Estland, Finland (både
finsktalende og svensktalende), Frankrike, Tyskland,
Ghana, Hellas, Israel (bare jøder), Italia, Nederland,
Norge, Polen, Portugal, Spania og Sverige.
De viktigste kriteriene som
legges til grunn når man skal betegne slektninger, er
kjønn, generasjon og slektslinje. Når det
gjelder besteforeldre, har man på verdensbasis funnet
fire benevningssystemer:
A. Et
meget enkelt system der man bruker det samme ordet om
alle besteforeldrene. Man ser altså bort fra både
kjønn og slektslinje.
B. Et
system basert på kjønn og generasjon, mens man ser
bort fra slektslinjen Man bruker samme benevnelse på
fars far og mors far og tilsvarende for mors mor og
fars mor, slik vi kjenner det fra det norske
”bestemor” og ”bestefar” og det engelske ”grandmother”
og ”grandfather”.
C. En
tredje mulighet er betegnelser som både tar i
betraktning generasjon, kjønn og slektslinje, slik at
man får fire mulige termer, på norsk mormor, farmor,
farmor og farfar.
D. Et
fjerde system er når man tar utgangspunkt i
slektslinjen og generasjon, men ser bort fra kjønn,
dvs. at besteforeldre på farssiden har en og samme
betegnelse og besteforeldre på morssiden har en annen
og samme betegnelse.
Bare system B og C ble funnet i
de landene som deltok i undersøkelsen. B var den mest
brukte måten å betegne besteforeldre på i Europa. I
enkelte land praktiserer man å presisere hvilken
bestemor eller bestefar man snakker om ved å tilføye
fornavnet eller etternavnet, eller man tilføyer
bostedet. Betegnelser i henhold til system C fant man
i de skandinaviske landene og blant svensktalende
finner.
I de middelhavslandene som deltok
i undersøkelsen (Hellas, Spania, Italia og Portugal)
er det vanlig å bruke små besteforeldre-benevnelser
med små endelser når man henvender seg til
besteforeldre som et uttrykk for hengivenhet, for
eksempel på spansk der ”abuelo” (bestefar) blir
”abuelito”. Dette er særlig vanlig blant små
barnebarn, men også blant eldre og voksne barnebarn
når de føler seg spesielt nært knyttet til en
besteforelder.
Man finner sjelden spesifikke
termer for stebesteforeldre. Det avgjørende for
hva barnebarna skal kalle stebesteforeldre, synes å
være hvor nært knyttet de føler seg til dem. Er
tilknytningen nær, kan det være at man bruker den
samme termen for en stebestefar som for den biologiske
bestefaren. Ellers er bruk av fornavn ganske vanlig
for eksempel i land som Sverige, Hellas og England.
Blant unge svensktalende finner
har det utviklet seg en praksis der man omtaler en
stemormor/stemorfar som ”plastmormor”/”plastmorfar”,
som henspiller på en ”blandet” familie, der mennesker
som ikke er i slekt med hverandre danner en ny
familie. En annen variant blant unge svensktalende
finner er ”låtsasmormor”/”låtsasmorfar”
(”latesommormor”). I Frankrike har man ikke noe ord
for stebesteforeldre, som derfor må omtales som ”min
bestefars andre kone” osv.
I tidligere tider var det i mange
land ikke uvanlig at man i høyere sosiale lag brukte
formelle former når man tiltalte sine
besteforeldre, for eksempel i Norge ”De”. I dag
forekommer ikke det lenger. Den mer uformelle stilen
kommer også til uttrykk i at det i mange land er blitt
mer og mer vanlig at barnebarn bruker besteforeldrenes
fornavn. Det gjelder blant annet i Norge. Endringen
reflekterer nok at besteforeldrene i dag er mer
kamerat og venn enn en autoritet som man har et mer
distansert forhold til.
I en rekke land finner man
regionale forskjeller. I Norge er for eksempel
”bestemor” og ”bestefar” mest brukt på landet,
mens ”mormor”/”morfar” osv. først og fremst er et
byfenomen. I enkelte strøk finner en også at mens
foreldrene blir kalt ”mamma” og ”pappa”, blir
besteforeldrene kalt ”mor” og ”far”. Dette ser ut til
å være mest vanlig på landet, og er et uttrykk for et
nært forhold og at besteforeldrene nærmest har en
foreldrelik rolle overfor barnebarna. Noe tilsvarende
har vi i England, der man finner regionale forskjeller
med hensyn til bruken av kjælenavn som ”nan” eller
”nanna” (for bestemor), som er mest vanlig i
Nord-England og muligens mest vanlig i lavere
sosiale lag, mens ”nanny” er mer vanlig i
høyere sosiale lag. I England er for øvrig bruken
av ”grandmother” og ”grandfather” uttrykk for
respekt og en viss følelsesmessig distanse,
mens kjælenavn som ”granny” og ”gramps” indikerer
følelsesmessig nærhet.
Besteforeldre-termer kan også
reflektere holdninger og bli benyttet når man
snakker til eller om andre enn sine besteforeldre. Den
videre bruken reflekterer ulike holdninger til eldre
mennesker – avhengig av den kulturelle sammenhengen.
For eksempel i Danmark, Sverige, England og Tyskland
blir besteforeldre-termer bli brukt om mennesker på en
nedsettende måte – for å fortelle at man er treg
fysisk eller intellektuelt, inkompetent (i trafikken),
gammeldags el.l. I Polen kan unge mennesker bruke
ordet for ”bestemor” negativt for å referere til eldre
kvinner fra landsbygda. I Italia kan man finne at
termen ”nonno” (bestefar) blir brukt om manglende evne
til å gjøre noe spesielt. I Volta-regionen i Ghana,
der den mannlige slektslinjen blir ansett som
viktigst, blir stammehøvdinger ofte kalt ”tagbui”, som
betyr besteforelder (ordet kommer fra ”bestefar”).
Årsaken er at besteforeldre blir oppfattet som kloke
mennesker og at eldre mennesker er svært respektert.
Ikke overraskende viser
undersøkelsen at både spesielle og mer generelle
sosiale forandringer avspeiler seg i både i hva
man kaller besteforeldrene og i holdningene til dem.
Besteforeldre har ikke lenger automatisk har respekt
og autoritet i kraft av alder og posisjon i slekten.
Den økende bruken av besteforeldre-termer i negativ
betydning om eldre mennesker generelt, tyder på at
eldre mennesker har mistet status i samfunnet.
Endelig kan det nevnes selv om
det gjerne er barna og barnebarna som finner på hva
man skal kalle besteforeldre, er også besteforeldrene
delaktige i nyskapingene. For eksempel var det
besteforeldre – opprinnelig i USA – som gjennom sine
egne organisasjoner skapte begrepet
”grandparenting”, som er relativt nytt.
”Grandparenting” dreier seg om
besteforeldrefunksjonen, det å være
besteforeldre/utføre besteforeldregjerningen, jfr.
”parenting”. Flere språk som var representert i denne
undersøkelsen har ikke noe ord for dette. Det gjelder
bl.a. norsk, der vi heller ikke har noe ord for
”parenting”.
Se også:
*
Bestemor eller mormor – bestepappa eller besten?
[Til toppen]
_______________
