Besteforeldres
deltakelse i omsorgen av
barnebarna i tidlig barnealder
*
Fergusson,
E., Maughan, B. & Golding, J. 2008. Which children
receive grandparental care and what effect does it
have? Journal of Child Psychology and
Psychiatry, 49, 161-169.
I denne undersøkelsen ønsket man
å belyse omfanget av besteforeldres deltakelse
i omsorgen av barnebarna i barnas to første leveår, og
om det var noen sammenheng mellom eventuelle
emosjonelle og atferdsmessige problemer da barna var
kommet i 4 årsalderen og besteforeldrenes involvering
i barneomsorgen to-tre år tidligere.
Metode og utvalg
Informasjonen i undersøkelsen ble samlet
inn fra 8752 familier som deltok i en omfattende
lengdesnittsundersøkelse av foreldre-barn-forholdet –
”Avon Longitudinal Study of Parents and Children” (ALSPAC).
Utvalget var ganske representativt for britiske
småbarnsfamilier i sin helhet. Besteforeldrenes
engasjement i omsorgen av barnebarna ble målt på tre
ulike tidspunkter i spedbarnsalderen, nærmere bestemt
da barna var 8, 15 og 24 måneder gamle. Mødrene
besvarte spørreskjema på bestemte tidspunkter under
svangerskapet og gjennom barnas spedbarns- og
småbarnsperiode.
Resultater
Et stort flertall av barna (84-91%) fikk
regelmessig omsorg av andre enn mødrene på alle de tre
aktuelle tidspunktene (8, 15 og 24 mndr.) Etter morens
partner var besteforeldre de viktigste
omsorgspersonene ved siden av moren. I omtrent 45% av
tilfellene tok besteforeldre regelmessig del i
omsorgen av barna på alle de tre tidspunktene. Andre
kategorier omsorgsgivere (dagmammaer, venner, naboer,
andre slektninger) lå atskillig lavere – 17-21%.
Tjueåtte prosent av barna fikk omsorg fra
besteforeldre på alle de tre tidspunktene i
undersøkelsen, 17% på to og 17% på ett av
tidspunktene. Bare vel 1% av familiene hadde en
besteforelder som bodde i sammen med dem. Det betyr
med andre ord at besteforeldreomsorgen ble ivaretatt
av besteforeldre som levde atskilt fra barnefamilien.
Gjennomsnittlig hadde
besteforeldrens omsorg et omfang på nesten 10 timer i
uken. Men her må en merke seg at fordelingen var svært
”skjev”: I halvparten av tilfellene dreide det seg om
2,5 time i uken, mens en liten gruppe barn fikk
fulltidsomsorg av besteforeldre.
Besteforeldrene var like
involvert i omsorgen av gutter som av jenter, mens den
eldste i søskenflokken og enebarn hadde en
tendens til å få mer omsorg fra besteforeldrene enn de
øvrige søsknene. Videre hadde besteforeldreomsorgen
sammenheng med mødrenes alder, utdanningsnivå og
yrkesaktivitet utenfor hjemmet. De yngste
mødrene hadde atskillig mer hjelp fra besteforeldre
enn de eldste, og mødre med høyest utdannelse
hadde minst hjelp. Videre hadde besteforeldre en
tendens til å være mest involvert i omsorgen av
barnebarna dersom mødrene arbeidet deltid
utenfor hjemmet. Ikke overraskende var
besteforeldreengasjementet også størst hos
aleneforeldrefamilier og hos familier der mors
ekteskapelige status ble endret i løpet av
de to første årene av barnets liv. Derimot var
involveringen mindre i stefamilier. Det samme
gjaldt i familier som hadde tilgang på betalt hjelp.
Besteforeldrenes deltagelse i barneomsorgen hadde
ingen sammenheng med familiens boligforhold, men
derimot med familiens økonomi: Besteforeldrenes
deltagelse var minst i familier som ikke hadde
økonomiske problemer, og størst i familier med de
største økonomiske problemene.
Når det gjelder sammenhengen
mellom omfanget av besteforeldrenes omsorg i de første
to leveårene og emosjonelle og atferdsmessige vansker
i 4-årsalderen, fant man en tendens til at høy
besteforeldreomsorg hadde sammenheng med økt
hyperaktivitet hos barna og vansker i forhold til
jevnaldrende. Dette til forskjell fra barn i
daghjeminstitusjoner, der andre undersøkelser har
påvist sammenheng med økt risiko for aggressiv atferd
og oppførselsproblemer. Variasjonene i denne
besteforeldreundersøkelsen var ikke store, og
forskerne understreker betydningen av ytterligere
forskning for å fastslå hvilke prosesser som bidrar
til sammenhengen, og om det dreier seg om en
tidsbegrenset virkning eller om vi har å gjøre med et
mer varig mønster.
Forskernes konklusjon er at
besteforeldrenes deltakelse
i barneomsorgen i barnas to første leveår,
representerer et relativt stabilt innslag i
barnefamilienes liv. Omfanget av besteforeldrenes
engasjement bekrefter at besteforeldre spiller en
viktig rolle i omsorgen for en stor del av barna i
dagens Storbritannia. Undersøkelsen støtter med andre
ord ikke den mye utbredte oppfatning at storfamilien
ikke lenger har noe betydning i kjernefamiliens liv.
[Til toppen]
_______________
