Overføring av religiøse
trosoppfatninger mellom generasjonene
Copen, C. &
Silverstein, M. 2007. Transmission of Religious
Beliefs across Generations: Do Grandparents Matter?
Journal of Comparative Family Studies, 38,
497-513.
Denne undersøkelsen tar opp den
religiøse tradisjonsformidlingen mellom generasjonene
innenfor familien. Ved hjelp av data fra
lengdesnittsundersøkelser ble besteforeldres og
foreldres religiøse innflytelse på tenåringer og unge
voksne undersøkt.
Utvalg og metoder
Data for analysen ble hentet fra Longitudinal Study of
Generations (LSOG), som omfattet over 3000 personer i
alderen 16-91 år fra 350 tre- og
fire-generasjonsfamilier, tilfeldig trukket ut fra et
atskillig større utvalg i Los Angeles-området i
California. En valgte å rette et særlig fokus mot
bestemødre, fordi de vanligvis er nærmere barnebarna
enn bestefedrene, og fordi kvinner gjerne er mer
religiøse enn menn.
På begynnelsen av 1970-tallet ble
spørreskjema sendt til besteforeldre, til deres voksne
barn og til barnebarn over 16 år. I 1985 fikk nærmere
halvparten av utvalget på nytt et spørreskjema, og
senere ble det samlet inn data hvert 3. år fram til
2004. Etter hvert som det kom oldebarn til i
familiene, ble disse trukket inn i studien når de
hadde fylt 16 år.
Religiøs tro ble målt ut i fra i
hvilken grad deltagerne (barnebarn, oldebarn, foreldre
og besteforeldre) sa seg enig eller uenig i fire
forskjellige utsagn i henhold til en firedelt skala
som varierte fra svært enig til svært uenig:
”Alle barn burde få religiøs
opplæring.”
”Dette landet ville greie seg bedre hvis religionen
hadde større innflytelse i det daglige liv.”
”Gud eksisterer i den form han beskrives i Bibelen.”
”Alle folk i dag er etterkommere etter Adam og Eva.”
Forskerne tolker utsagnene slik
at en sterk tilslutning indikerer en konservativ
religiøs ideologi.
Resultater
Generelt viste undersøkelsen at tilslutningen til en
sterk konservativ religiøs ideologi ble svekket over
generasjonene gjennom de årene undersøkelsen omfattet,
spesielt blant barnebarna. I de nærmere analysene
ønsket forskerne å kaste lys over de
intergenerasjonelle kildene til konservative religiøse
trosoppfatninger hos barnebarna. –
Forskerne analyserte svarene i henhold til fire
spørsmål:
1. Det første spørsmålet
gjaldt hvorvidt bestemødrene innvirker på barnebarnas
trosoppfatninger uavhengig av foreldrenes
oppfatninger.– Resultatene indikerte at bestemødre i
stor grad fungerer som religiøse trosformidlere for
sine barnebarn, dog ikke mer enn mødrene, som er de
viktigste. Undersøkelsen dokumenterer at bestemødrenes
innflytelse er ”robust” over flere tiår. Resultatene
representerer slik et korrektiv til enkelte
sosialvitenskapelige forskere som synes å ha
nedvurdert besteforeldrenes betydning for barnas
utvikling.
2. Det
andre spørsmålet dreide seg om hvorvidt bestemødrene
hadde en sterkere innvirkning på barnebarnas religiøse
trosoppfatninger når foreldrene var sterkt religiøse
enn når foreldrene var mindre religiøse. – Her fant
man at den eldre generasjons innvirkning på
barnebarnas religiøsitet var størst når både
bestemødrene og mødrene var konsistent sterke i sine
trosoppfatninger. Ifølge forskerne viser dette at
familiene fungerer systematisk i den religiøse
sosialiseringen av barna, og at familien som sosial
organisasjon er noe mer enn summen av sine deler. Den
intergenerasjonelle likheten når det gjelder religiøse
trosoppfatninger kan oppfattes som manifesteringen av
en familie-vid religiøse orientering.
3. Det
tredje spørsmålet gjaldt hvorvidt skilsmisse mellom
foreldrene svekker overføringen av religiøse
trosoppfatninger mellom foreldre og barn og mellom
besteforeldre og barnebarn. – Resultatene viste at
skilsmisse virker negativt på den religiøse
overføringen fra mødre, men ikke fra fedre og
bestemødre. Resultatet kan tyde på at skilsmisse
innebærer en større sjanse for å virke forstyrrende på
de normalt sterkere båndene som sikrer kontinuitet
mellom mødre og barn, enn tilfelle er for fedre, rett
og slett fordi fedre gjerne har mindre kontakt med
barna og skilsmissen dermed paradoksalt nok har mindre
betydning for deres innvirkning på barna. Dessuten
viser andre undersøkelser (King 2003) at religiøse
fedre, både gifte og skilte, gjerne har tettere
relasjoner til barna enn ikke-religiøse fedre.
4.
Kjønnsfaktoren var utgangspunktet for det fjerde
spørsmålet: Er overføringen av religiøse
trosoppfatninger mellom generasjonene sterkere gjennom
den kvinnelige slektslinjen enn gjennom den mannlige
slektslinjen? – Man fant ingen forskjell i den
religiøse overføringen til sønner og døtre. Derimot
fant man en sterkere religiøs overføring fra
bestemødre til jentebarnebarn enn til guttebarnebarn.
Se også
*
Besteforeldre
som formidlere av religiøse verdier og tradisjoner
*
Er religiøse
besteforeldre mer engasjerte besteforeldre enn andre
besteforeldre?
[Til toppen]
_______________
