Besteforeldres
rolle i familier med samlivsbrudd
*
Douglas, G. og Ferguson, N. 2003.
The role of grandparents in divorced
families. International
Journal of Law, Policy and Family, 17,
41-67.
Mange har erfaring
for at besteforeldrene ofte stiller opp med hjelp og
støtte når en barnefamilie rammes av samlivsbrudd.
Dette temaet har nå fått en økende plass i
besteforeldreforskningen. Foreliggende undersøkelse
tok sikte på å belyse hvordan besteforeldre, foreldre
og barnebarn ser på besteforeldrenes rolle i familier
som blir rammet av samlivsbrudd mellom foreldrene.
Videre ville man undersøke hvilken virkning
samlivsbruddet hadde på besteforeldrerollen.
Studien bygger på
en intervjuundersøkelse i årene 2000-2002 blant to
utvalg familier der barnebarnas foreldre var skilt.
Utvalgene ble plukket ut tilfeldig fra
skilsmisseprotokollene i Syd-Wales og Sydvest England.
I tillegg til barna ville en helst intervjue både
mødre, fedre, bestemødre og bestefedre, men både fedre
og bestefedre var langt vanskeligere å få tak i enn
barn og bestemødre. En fikk imidlertid til slutt
utført 115 intervjuer blant medlemmer av 44 familier.
Intervjumaterialet
ble analysert på tre måter:
For det første
betraktet man forholdets natur mellom
besteforeldre og foreldre og besteforeldre og
barnebarn. Det viste seg at disse relasjonene var
karakterisert ved en viss skjevhet på den måten
at man fant et større engasjement hos besteforeldre på
morssiden enn på farssiden. Videre var bestemødre
mer involvert enn bestefedre, og man fant
at barnebarna var viktigere for besteforeldrene enn
omvendt.
For det andre
identifiserte man to
hovednormer som syntes å ligge under den måten
disse relasjonene fungerer på – normen om
ikke-innblanding og normen om forpliktelse.-
Den førstnevnte normen kan for eksempel komme til
uttrykk i følgende replikk fra en mormor i et av
intervjuene: ”Vi er her hvis dere trenger oss.” –
Normen om forpliktelse kunne for eksempel komme til
uttrykk i følgende replikk fra en mor: ”Hvis noe
skulle hende meg, så vet jeg at de (besteforeldrene)
vil være der for dem (barna).”
For det tredje
karakteriserte forskerne den stil som
forskjellige besteforeldre tilegner seg. De fant at
besteforeldrene på dette punktet varierte etter tre
dimensjoner: For det første i hvilken grad de
opptrådte som foreldre til forskjell fra å
fungere som besteforeldre. For det andre i hvilken
grad de valgte side i foreldrekonflikten, og
for det tredje i hvilken grad de fokuserte på
barnebarnet i forhold til forskjell fra å
konsentrere seg om foreldrene eller familiegruppen som
helhet.
Undersøkelsens
sikreste og viktigste resultat var at
besteforeldreskapets natur og stil i en gitt familie
syntes å være etablert før foreldrene gikk fra
hverandre. Selv om besteforeldrerollen ofte ble
forsterket i den første tiden etter bruddet, forandret
ikke dette besteforeldrenes grunnleggende tilnærming
til besteforeldreskapet. De besteforeldrene som var
tett involvert i familien før oppbruddet, hadde en
tendens til å være enda tettere involvert etter dette.
De som var mer fjerne før bruddet, hadde en tendens
til å bli enda mer fjerne i tiden etterpå.
DH
[Til toppen]
_______________
