Besteforeldre.no er et uavhengig nettsted for besteforeldre.
Nettstedet er ikke knyttet til noen forening eller interesse-organisasjon.
[LES MER]
Besteforeldre.no redigeres av Oddbjørn Evenshaug.
 

 

Besteforeldreforskning

Besteforeldrene glimret lenge med sitt fravær i familieforskningen. Bortsett fra noen spredte studier ble besteforeldrerollen i familien nærmest oversett helt fram til 1980-årene. Med enkelte få unntak har det meste som har vært gjort, skjedd i USA. Det er grunnen til at det meste av den kunnskapen vi har innenfor dette området, kommer derfra.

Den glemte mann
Det er spesielt bestefarrollen som er blitt oversett. Bestefar er kalt ”den glemte mann” i familieforskningen. Man kan finne eksempler på store studier av barns oppvekst, der alle faktorer i oppveksten ble undersøkt, bortsett fra én - besteforeldrene! Dette er en velkjent trend i forskningen generelt. Lenge var mor den eneste man var interessert i når temaet var barns utvikling, familie og foreldre. Etter hvert oppdaget man at også far var en del av bildet og hadde en rolle. Men fortsatt er besteforeldrerollen for det meste blitt belyst gjennom kvinnelige briller.

Besteforeldre = eldre?
Det er antagelig flere grunner til unnlatelsene. Bildet av besteforeldre har i stor grad vært knyttet til våre forestillinger om å være gammel. Vi har gjennomlevd et hundreår der alderdom har vært forbundet med avhengighet, svakhet og byrde for det øvrige samfunn. Stereotypiene har preget forestillingene om besteforeldre: Bestemor og bestefar er to gamle og avfeldige mennesker som mette av dager sitter i gyngestolen og mimrer om tider som var. Ikke noe særlig spennende objekt for forskning!

Privat og personlig
Dessuten – familiespørsmål generelt er ikke blant de tema man er spesielt mye opptatt av verken i politikken eller i forskningen. Spørsmålene hører til den private sfære, og som sådan vanskelig tilgjengelig for forskningen og litt for personlig for politikere. Langsomt begynner man imidlertid å oppdage at i hvert fall så lenge barnebarna er små, er besteforeldrene slett ikke gamle, men som regel ved god helse, høyst oppegående og ofte på toppen av yrkeskarrieren. Det gjelder ikke bare bestefar, men også bestemor.

Et tredje moment knytter seg til det forhold at en har fått større forståelse for at mennesker utvikler seg gjennom hele livet, noe som gjør studier av mennesker som er kommet litt opp i årene og deres potensialer mer interessant. Dette såkalte livsløpsperspektivet på utvikling var lenge fraværende i utviklingspsykologien, ikke minst fordi utviklingspsykologi nærmest ble tolket som synonymt med studier av barns utvikling.

Myten om den isolerte kjernefamilien
Endelig har nok mangelen på interesse for besteforeldrenes rolle i familien sammenheng med teorien om den sosialt isolerte kjernefamilien. Manglende kontakt mellom slekten (oppvekstfamilien) og de nydannede kjernefamilier har vært ansett som et typisk utviklingstrekk ved 1900-tallets familiestruktur. Mye tyder på at denne oppfatningen har vært mytepreget. Den er da også blitt imøtegått av forskningen. Dessuten forklarer ikke denne teorien hvorfor forskningen i særlig grad har vært opptatt av mor-barn relasjonen.

Besteforeldre til skade?
De første spede ansatser til besteforeldreforskning kom i 1930-årene. Flere av de tidligste arbeidene hadde et psykoanalytisk utgangspunkt og kjennetegnes ved at man har en påfallende negativ vurdering av besteforeldres innflytelse på barnebarna. Artikkeltitler som "The grandmother: A problem of childrearing" og "Grandma made Johnny delinquent" illustrerer oppfatningene. I de neste tiårene kommer det enkeltstående arbeider, som blant annet nyanserte de stereotype oppfatningene av besteforeldre. Vi finner både undersøkelser som problematiserer forholdet mellom generasjonene og besteforeldrenes engasjement i barnefamilienes liv, og undersøkelser som dokumenterer en større grad av aksept for besteforeldres engasjement og involvering i forhold til oppdragelsen. 

To klassiske studier
Det viktigste bidraget fra 1960-tallet er Neugarten & Weinsteins kjente og mye siterte undersøkelse av besteforeldrerollens innhold og mening, der forskerne fant å kunne skjelne mellom fem hovedtyper besteforeldre. Forskningen på 1970-tallet avspeiler blant annet konsekvenser av kvinnenes inntog i yrkeslivet – i den forstand at studier av hva besteforeldre kan bidra med i forbindelse med skilsmisse, som støtte til aleneforeldre kommer på dagsorden. Besteforeldrene fungerer som en redningstjeneste som rykker ut når behovet melder seg, en dimensjon ved besteforeldrerollen som skulle vise seg å få økt betydning innenfor besteforeldreforskningen i tiårene som fulgte.

I 1980- og 1990-årene kommer også stadig flere undersøkelser der begge besteforeldrene blir trukket inn. Det gjelder ikke minst Cherlin & Furstenbergs store undersøkelse fra midten av 1980-tallet, som er en av de store klassikerne innenfor feltet, publisert i boka The New American Grandparent (1986). I denne perioden får vi den første større oversiktslitteratur over besteforeldreforskningen (blant annet Bengtson & Robertsons artikkelsamling”Grandparenthood” 1985), en klar indikasjon på at denne type forskning var i ferd med å få et volum og en bredde som peker i retning av et eget forskningsområde.

Nye tema
Besteforeldreforskning knyttet til den problembelastede og strukturelt forandrede familie som ble utbredt i den vestlige verden i siste del av 1900-tallet ble stadig mer dominerende, men var ikke enerådende. Temaer som besteforeldreroller, oppdragelsespraksis, overgangen til besteforeldreskap osv. ble belyst. Samtidig dukket det opp enkelte nye studieområder, som for eksempel besteforeldres relasjoner til voksne barnebarn. Også historiske studier ble lagt fram, der belyste de mer eller mindre myteomspente oppfatninger omkring hvordan besteforeldreskapet har artet seg i tidligere tider.

Et viktig trekk ved nyere besteforeldreforskning er at den slår bena under påstanden om at besteforeldre ikke har noen funksjon i forhold til barnebarna og deres foreldre, eller at de stort sett er til byrde eller endog direkte skade. Tvert imot dokumenteres det at det flyter mer hjelp og støtte fra besteforeldrene til barnefamiliene enn omvendt, og besteforeldre har en vital funksjon for barnebarna og deres foreldre.

Handbook on Grandparenthood
Etableringen av besteforeldreforskning som forskningsområde ble ytterligere dokumentert i 1998, da Maximiliane E. Szinovacz redigerte og utga ”Handbook on Grandparenthood”. I denne boka blir ulike områder innenfor feltet belyst av sentrale besteforeldreforskere som summerer opp forskningsstatus.

Sammendrag av undersøkelser
Under menyen ”Forskning” på dette nettstedet vil vi fortløpende presentere sammendrag av ulike undersøkelser, som i det alt vesentlige er publisert i artikler i vitenskapelige tidsskrifter. Vi vil hente fram undersøkelser både av eldre og nyere dato.

[Til toppen]

_______________

[Hjem] [Om besteforeldre] [Veiledning] [Forskning] [Lov og rett] [Aktivitetstips]
 [Mine besteforeldre] [Klipp] [Om oss]

Redaktør: Oddbjørn Evenshaug Copyright © 2005-2008 All rights reserved

Andre linker