Mest kontakt med mormor
*
Evenshaug, O., Hallen, D. & Hjardemaal,
F. 2004. Kjønnsforskjeller i forholdet
besteforeldre-foreldre-barnebarn. Barn, 22, nr.
2, 9-25.
Har
barnebarn mer kontakt med mormor enn for eksempel med
farfar? Dette spørsmålet ble undersøkt i Norge høsten
2002 gjennom en spørreskjemaundersøkelse blant et
representativt utvalg av den norske befolkning. I alt
1.475 personer besvarte spørreskjemaet. I og med at
utvalget besto av personer i alle aldre fra 18-79 år,
inkluderte utvalget både personer som var foreldre og
personer som var besteforeldre, ved siden av at alle
kunne svare på spørsmål som gjaldt deres forhold til
egne besteforeldre under oppveksten. Aldersspredningen
i utvalget gjorde det også mulig å kaste lys over
eventuelle forskjeller mellom ”før” og ”nå” – ettersom
de eldste i utvalget var barn i 1920-30-årene, mens de
yngste var barn i 1980-90-årene.
Kontakt – tilknytning – støtte
Tre tema ble tatt opp i undersøkelsen:
kontakt, tilknytning og støtte, og disse ble belyst på
følgende måte: Alle som deltok i undersøkelsen svarte
på spørsmål som gjaldt hvor mye kontakt de
hadde hatt med besteforeldrene sine gjennom
oppveksten, og hvor mye de følte seg knyttet til
besteforeldrene. Tilsvarende ble alle foreldrene
i utvalget bedt om å svare på spørsmål om omfanget av
deres egne barns kontakt med sine besteforeldre
gjennom oppveksten, og omfanget av besteforeldrenes
støtte (til foreldrene) gjennom barnas oppvekst.
Endelig ble de som var besteforeldre i utvalget bedt
om å svare på spørsmål om omfanget av sin kontakt
med barnebarna, og omfanget av sin støtte til
foreldrene under barnebarnas oppvekst.
Mormor mest – farfar minst
Både når det gjaldt kontakt og
tilknytning mellom besteforeldre og barnebarn og
besteforeldrenes støtte til barnebarnas foreldre, fant
en forskjeller i favør av bestemødrene. Det var
særlig mormor som skilte seg ut, mens farfar
gjennomgående var den som kom dårligst ut. Videre fant
en at jentebarnebarn hadde hatt mer kontakt med
sine besteforeldre på morssiden enn menn. Også her var
det mormor som skilte seg ut. Foreldreperspektivet
bekreftet slektslinjeforskjellene: Mødrene
rapporterte mer kontakt mellom barna og sine foreldre,
og da særlig mormor, enn fedrene når det gjaldt barnas
kontakt på farssiden. De rapporterte også i langt
større grad enn fedrene at det er besteforeldrene på
morssiden, og særlig mormor, som har gitt
foreldrene støtte under barnas oppvekst.
Mer
kontakt i dag enn før
En sammenlikning av svarene til aldersgruppen 18-34
år, som vokste opp i 1970-1990-årene med aldersgruppen
65-79 år, som vokste opp i 1920-1940-årene, viste at
den yngste aldersgruppen har hatt mer kontakt
og følte seg mer knyttet til alle
besteforeldrekategoriene enn den eldste. Videre fant
en at forskjellen mellom aldersgruppene var størst når
det gjaldt kontakten med bestefedrene. Det ser
med andre ord ut til at forskjellen i kontakt og
tilknytning til henholdsvis bestemødre og bestefedre
er mindre i dag enn den var for 60-70 år siden.
En fant det samme mønsteret når det gjaldt spørsmålet
om tilknytning.
Analyser på bakgrunnfaktoren
bostedstype (varierende fra storby til spredtbygd
strøk) viste ingen forskjeller når det gjaldt
barnebarnas rapportering av forholdet til
besteforeldrene. Foreldrenes vurdering av
besteforeldrenes kontakt med sine barnebarn derimot,
viste seg å variere med bostedstype - på den måten at
foreldre bosatt i spredtbygd strøk rapporterte
mer kontakt mellom barnebarn og besteforeldre på
farssiden enn foreldre bosatt i storby. Dette
gjaldt særlig farfar.
Hvordan forklare forskjellene?
Kjønnsforskjellene mellom besteforeldre når det
gjelder kontakt, tilknytning og støtte, har sikkert
mange årsaker. En viktig del av forklaringen kan
antakelig knyttes til den såkalte slektsbevarerteorien. Denne teorien bygger på den
forutsetningen at kvinner oppdras til å engasjere seg
mer i familierelasjoner enn menn. Kvinnene forventes å
fungere som slektsbevarere som primært har ansvaret
for å holde slekten og generasjonene sammen. De
betraktes gjerne som de ansvarlige for å arrangere
slektssamlinger og i det hele tatt holde
slektsmedlemmene i kontakt med hverandre. På denne
bakgrunn er det rimelig at bestemødre gjerne
etablerer sterkere relasjoner til barnebarna enn
bestefedrene.
Men hvorfor kommer
mormor foran farmor? Slektsbevarerteorien henviser her
til forskning som viser at av de to foreldrene er det
mødrene som oftest fungerer som formidlere
mellom besteforeldre og barnebarn. Derfor skulle altså
bestemødre på morssiden være nærmere sine barnebarn
enn bestemødre på farssiden. Dertil kommer at hvis
kvinnens rolle som slektsbevarer blir overført mellom
generasjoner, skulle det sterkeste forholdet bli å
finne mellom bestemødre på morssiden og deres
jentebarnebarn.
Se
også
*
Kjønnsforskjeller i forholdet mellom besteforeldre-foreldre-barnebarn
*
Er det forskjeller mellom bestemor og
bestefar?
[Til toppen]
_______________
