Arvereglene
Når
foreldrene dør, har barna som livsarvinger krav på å
arve 2/3 av de verdiene hver av foreldrene etterlater
seg (den såkalte pliktdelen). Den siste 1/3 kan
foreldrene testamentere til hvem man vil, for eksempel
til barnebarna. Pliktdelsarven er begrenset til 1
mill. kroner fra hver av foreldrene til hvert barn.
Finnes det ikke testamente, arver barna alt. Barnebarn
har ikke rett til arv etter besteforeldrene, bortsett
fra hvis den av foreldrene som er livsarving, er død.
Da deler barna etter avdøde den arven som skulle
tilfalt mor/far som er død. Adoptivbarn arver fullt
ut. Det samme gjør barn utenfor ekteskap. Halvsøsken
arver halvt, og fosterbarn arver ikke. Mens man ennå
lever, kan man overføre verdier til barn og barnebarn
som gaver eller forskudd på arv. I alle
tilfelle er det slik at mottakerne må en betale
arveavgift etter nærmere regler.
Arveavgift
Gjeldende regler for arveavgift ved arv fra foreldre
til barn er slik at man ikke betaler arveavgift for de
første kr 470.000 man arver (fribeløpet).
For de neste kr 330.000 må man betale 6% i arveavgift,
og for alt overskytende 10%. Fribeløpet og
arveavgiften gjelder for hver av foreldrene, slik at
hvert barn kan arve avgiftsfritt for inntil kr 940.000
fra foreldrene.
Arveavgiften gjelder også ved forskudd på arv og ved
gaver av en viss størrelse.
For barnebarn er prosentsatsene
åtte prosent for de neste kr 330 000 etter
fribeløpet og 15 % for alt som er over kr 800
000.
Eksempel etter de nye reglene:
La oss si at foreldrene etterlater seg
verdier for så mye som 4 millioner kroner,
og det er to barn som skal arve. Regnestykket blir da
slik:
- 1.880.000 kroner avgiftsfritt totalt (940.000 på
hver) = 0 arveavgift.
- 1.320.000 kroner med 6 %
arveavgift (660.000 på hver) = 79.200 i arveavgift.
- 800.000 med 10 % arveavgift
(400.000 på hver) = 80.000 i arveavgift.
Det gir en arveavgift på i alt
159.200, med 79.600 på hver av de to barna.
Det er viktig å merke seg at barn kan gi avkall på
hele eller deler av arven fra foreldrene til fordel
for sine egne barn. Barnebarna kan da arve inntil
940.000 hver avgiftsfritt
fra sine besteforeldre.
Spre
arven og spar arveavgift
Ved å spre arven på flere (f.eks.
barnebarna) mens man ennå er i live, kan man utnytte
flere fribeløp. For å holde oss til samme beløp som
ovenfor: To besteforeldre har 4 mill kroner som de
ønsker å overføre til sine to barn og fire barnebarn,
i alt seks personer. Ettersom også barnebarn kan motta
kr 470.000 fra hver av de to besteforeldrene uten at
det beregnes arveavgift (940.000 fra de to til
sammen), kan besteforeldrene gi bort de 4 millionene
uten at barna og barnebarna må betale arveavgift. De
to barna og de fire barnebarna ville altså kunne få
940.000 kroner hver uten at det blir noen arveavgift.
Som vi har sett ovenfor, går nesten 160.000 kroner til
arveavgift hvis man bare etterlater seg pengene og de
to barna arver alt. To foreldre og fire barnebarn kan
faktisk arve til sammen mer enn 5,6 mill uten at det
blir noen arveavgift.
En
annen fordel ved slik å ”hoppe over” en generasjon er
at man eventuelt slipper å betale arveavgift to ganger, først
fra besteforeldre til foreldre, og så fra foreldre til
barn.
Vær
oppmerksom på –
Når
en person har ”brukt opp” det avgiftsfrie beløpet
sitt, vil det man eventuelt mottar senere av gaver
eller arv bli lagt sammen med det avgiftsfrie
beløpet, slik at man da kommer opp i en sum hvor man
må svare avgift.
Hvis arvelateren betaler arveavgiften for
arvemottageren, så plusses dette på arvebeløpet og
blir gjenstand for arveavgift.
Man
kan selvfølgelig overføre verdier til barnebarna uten
samtidig å tilgodese også barnebarnas foreldre. (Husk
- man disponerer fritt over sine
egne midler så lenge man lever.)
Slike
livsdisposisjoner som her er beskrevet, skal meldes
til Skattefogden på skjemaet ”Melding om gaver”.
Umyndig barnebarn
Hvis
beløpet til et umyndig barnebarn overstiger kr 75.000,
skal dette meldes til Overformynderiet, som i
utgangspunktet vil forvalte midlene (plassere de i
bank, obligasjoner el.l.). Pengene utbetales til
barnet ved fylte 18 år. Besteforeldrene kan ifølge
vergemålsoven bestemme at slik gave eller arv til
barnebarn ikke kan styres av Overformynderiet, men
f.eks. av foreldrene eller på annen måte. Hvis det
gjelder arv, må dette gå fram i testamentet. Hvis det
gjelder gave, bør det gå fram i et gavebrev. Her kan
besteforeldrene også skrive hvordan midlene skal
forvaltes, når barnebarna skal få rådighet over
midlene, hva de skal brukes til, og om det skal være
særeie.
Støtte til utdannelse
Et godt alternativ til å overføre en
éngangssum, kan være å gi barnebarna løpende støtte
til utdannelse. Slike bidrag vil være arveavgiftsfrie
hvis støtten står i rimelig forhold til hva
utdannelsen og kost og losji koster der barnebarnet
oppholder seg. For å være sikker på å slippe
arveavgift bør støtten ikke overstige 70-80.000 pr år.
Bidraget kan ikke gis som en årlig sum, men må ytes
fordelt utover året, f.eks. månedsvis.
Årlig fribeløp for gaver
Foreldre og besteforeldre kan hvert år gi en pengegave
til barn og barnebarn uten å måtte betale arveavgift.
Det årlige fribeløpet for gaver er halvparten av
folketrygdens grunnbeløp (G) ved inngangen til
kalenderåret. I 2011 er beløpet 37.821 kroner. Et
foreldrepar og et besteforeldrepar kan gi bort dobbelt
så mye, det vil si 75.642 kroner per år. Grensen er
absolutt og gjelder alle gaver i løpet av året. Fast,
månedlig støtte til studier kan komme i tillegg. Denne
regelen erstatter den tidligere både uklare og
urettferdige ordningen med skjønnsmessige
”leilighetsgaver”.
Link
Du kan lese mer om arv og arveoppgjør på
arvehjelpen.no
Se
også
*
Skal barnebarna arve?
*
Testamente
*
Har du eiendom i
Spania?
[Til toppen]
_______________
