Besteforeldre.no er et uavhengig nettsted for besteforeldre.
Nettstedet er ikke knyttet til noen forening eller interesse-organisasjon.
[LES MER]
Besteforeldre.no redigeres av Oddbjørn Evenshaug.
 

Kan besteforeldre få samværsrett?

Det grunnleggende utgangspunktet i norsk rett når det gjelder samvær er at det bare er barnets foreldre som har rett til samvær med barnet, så langt dette er forenlig med barnets beste. Ingen andre har i utgangspunktet noen rett til samvær. Ifølge § 30 i Lov om barn og foreldre av 1981 er det i utgangspunktet også foreldrene som har myndighet til å bestemme hvem barnet skal være sammen med, som et ledd i utøvelsen av omsorgsplikten overfor barnet. Barneloven slår også fast barnets rett til samvær med begge foreldrene, selv om de lever hver for seg (§ 44). Tilsvarende gjelder for barn som er under barnevernets omsorg, der utgangspunktet også er at det hører inn under den daglige omsorgen som fosterforeldre eller en institusjon utøver på vegne av barneverntjenesten å bestemme hvem barnet skal være sammen med.

Barneloven § 45
Besteforeldre har etter loven ingen generell rett til samvær med barnebarna. Barnelovens § 45 åpner imidlertid for at når en eller begge foreldrene er døde, kan besteforeldre (og andre som er nært knyttet til barnet) kreve at retten fastsetter om de skal ha rett til å være sammen med barnet, og hvilket omfang samværsretten skal ha. Denne samværsretten følger altså ikke direkte av loven, men må fastsettes i hvert enkelt tilfelle av retten. Hvis partene er enige om det, kan saken eventuelt avgjøres av fylkesmannen. Avgjørelsen skal rette seg etter det som er best for barnet. Så lenge foreldrene lever, kan de selvfølgelig avtale at barnet skal ha samvær med besteforeldre. Men dette hører ikke inn under det man vanligvis kaller samværsrett.

Ved samværsnekt
I 1997 fikk § 45 i barneloven et nytt ledd som utvidet besteforeldres adgang til å få fastsatt samvær til også å omfatte tilfeller hvor en av barnets foreldre er nektet samvær med barnet. Besteforeldrene får i disse tilfellene ikke noen selvstendig adgang til å reise sak, men den forelderen som er nektet samvær, kan fremme en subsidiær påstand om at det fastsettes en samværsordning mellom barnet og besteforeldrene. Samværet kan bare fastsettes på vilkår av at forelderen som er nektet samvær, ikke får treffe barnet.

Barnevernloven
Lov om barneverntjenester av 1992 har en bestemmelse om at fylkesnemnda for sosiale tjenester kan bestemme at "andre enn foreldrene skal ha rett til samvær med barnet" (§ 4-19, 3. ledd). Vi understreker at dette gjelder barn som barneverntjenesten har overtatt omsorgen for. Med "andre" er det her først og fremst tenkt på nære slektninger av barnet, for eksempel besteforeldre, men også andre som barnet måtte ha nær tilknytning til. Her er det ikke noe vilkår at en av foreldrene er død eller er nektet samvær. Også her er det et generelt krav om at det skal legges avgjørende vekt på hensynet til barnets beste.

I 2001 åpnet Høyesterett for at besteforeldre kan gå til sak mot kommunen for å få samvær med barnebarn i barneverninstitusjon og fosterhjem. Dette kan en gjøre uavhengig av foreldrene eller andre parter. I tråd med tidligere praksis blir slike saker ofte forkastet av domstolene. Mange er kritiske til dette.

For spesielt interesserte:
Spørsmålet om samværsrett for besteforeldre er mer utdypende behandlet i følgende tidsskriftartikkel:
O. Evenshaug: "Samværsrett for besteforeldre?" Tidsskrift for samfunnsforskning, nr. 1/2004,side 65-82.

Se også
* Foreldres samværsrett  
* Skal besteforeldre ha rett til samvær med barnebarn?
* Besteforeldres samværsrett i andre land
* Troxel mot Granville-saken

[Til toppen]

_______________

[Hjem] [Om besteforeldre] [Veiledning] [Forskning] [Lov og rett] [Aktivitetstips]
 [Mine besteforeldre] [Klipp] [Om oss]

Copyright © 2005-2012 Besteforeldre.no All rights reserved

Ansv. redaktør Oddbjørn Evenshaug

Her finner du linker til forskjellige offentlige instanser, noen organisasjoner, relevante lover m.m.
Klikk her:
Linker