Troxel mot Granville-saken
I
løpet av 1970- og 1980-tallet vedtok en mange av
delstatene i USA meget liberale lovbestemmelser om
besteforeldres samværsrett. I mange tilfelle dreier
det seg om ”vidåpne” regler som gir både besteforeldre
og andre anledning til ”når som helst” å gå til retten
med krav om samvær så sant dette tjener ”barnets
beste”. Det gjelder også om begge foreldrene lever og
bor sammen. Det har ført til mange opprivende
rettssaker, og den mest kjente er den såkalte Troxel
mot Granville-saken.
Saken
dreide seg om Gary og Jennifer Troxel som søkte rett
til samvær med to sønnedøtre. Jentenes foreldre, Brad
Troxel og Tommie Granville, var ikke gift, men levde i
samboerforhold inntil de etter noen år skilte lag i
1991. Brad flyttet da til sine foreldre. Jentene
besøkte her sin far ukentlig i henhold til
samværsavtale. I 1993 begikk Brad selvmord, og etter
hans død fortsatte de to jentene å besøke sin farmor
og farfar regelmessig. Etter en tid informerte moren
besteforeldrene om at besøkene ville bli begrenset til
en søndag i måneden uten overnatting. De to jentene
var da 4 og 6 år gamle.
Dette
skjedde i forbindelse med at jentenes mor, Tommie,
hadde funnet en ny mann og giftet seg. Begge hadde
barn fra tidligere forhold, og etter en tid fikk
Tommie og den nye ektemannen et barn sammen. Tommie -
som var hjemmeværende husmor - argumenterte blant
annet med at den nye, store ”blandingsfamilien”
trengte tid til å leve seg sammen og finne ro og
struktur i familielivet. I 1996 adopterte stefaren de
to døtrene til avdøde Brad Troxel.
Besteforeldre går til retten
Besteforeldrene ville ha samvær hver annen weekend med
overnatting, samt enkelte andre helligdager og to uker
om sommeren. De ønsket megling i saken, men moren
mente at hun som skikket forelder selv var i stand til
å avgjøre hvem barna skulle besøke og når.
Besteforeldrene gikk da til retten og begjærte
kjennelse for rett til mer samvær. Hjemmelen for
kravet fant de i en bestemmelse i hjemstaten
Washingtons lovverk, som åpnet for at en "hvilken som
helst person når som helst" kan fremme krav for retten
om samvær med et barn så sant dette er til "barnets
beste". Dommeren ga besteforeldrene medhold og
fastsatte rett til samvær én weekend i måneden, én
uke om sommeren og fire timer på hver av
besteforeldrenes fødselsdag.
Moren tok saken til appellretten, som omgjorde
kjennelsen.
Krenkelse av foreldreretten
Besteforeldrene appellerte da til staten Washingtons
Supreme Court, men nådde heller ikke her fram. Supreme
Court fastslo at kjennelsen i lavere rett på en
ukonstitusjonell måte krenket foreldres fundamentale
rett til å oppdra sine barn uten innblanding fra
statens side. Ifølge Supreme Court kan en stat krenke
denne retten bare så sant det dreier seg om å hindre
at barnet skades. Supreme Court fant at den aktuelle
lovbestemmelsen som hjemlet kjennelsen i lavere rett,
ikke var i samsvar med denne begrensningen.
Supreme Court mente at dommeren i lavere rett hadde
hatt et galt perspektiv for sin beslutning: I stedet
for å gå ut i fra at barnas mor som skikket forelder
handlet til barnets beste, hadde dommeren lagt til
grunn at besteforeldrenes begjæring om mer samvær var
til barnets beste. Dette førte til at dommeren
konkluderte med at moren skulle ha tillatt mer samvær
med besteforeldrene med mindre moren kunne dokumentere
at mer samvær ikke ville være til barnets
beste. Det var denne tilnærmingsmåten Supreme Court
mente ikke i tilstrekkelig grad beskyttet morens rett
til å ta beslutninger i barnas liv.
Høyesterett
Besteforeldrene fikk anledning til å prøve saken for
USA's høyesterett, som i juni 2000 fastholdt
kjennelsen i staten Washingtons Supreme Court om at
den opprinnelige dommen på en ukonstitusjonell måte
krenket foreldrenes rettigheter. Selv om den føderale
høyesterett beskrev den aktuelle lovbestemmelsen i
staten Washington som "breathtakingly broad", avholdt
den seg med knapt flertall fra å stemple
lovbestemmelsen som ukonstitusjonell, og nøyde seg med
å fastslå at lavere rett hadde anvendt loven på en
feil måte. En av dommerne argumenterte imidlertid for
den oppfatning at lovbestemmelsen i seg selv var i
strid med USA's grunnlov.
Avgjørelsen i USA’s høyesterett styrket utvilsomt den
oppfatning at foreldrene har en fundamental rett til å
oppdra sine barn uten innblanding fra statens side.
Men avgjørelsen er interessant også med tanke på hva
høyesterett ikke uttalte. Blant annet gav
retten ikke besteforeldre noen spesiell status i
forhold til andre tredje parter i spørsmålet om
samvær. Retten gav heller ikke foreldrene noen
absolutt vetorett i samværssaker. Endelig trakk retten
ikke opp noen generelle retningslinjer til hjelp for
dommerne verken for hvordan de skal vurdere krav om
samvær eller for hvordan foreldrenes rettigheter skal
beskyttes.
Helt fram til besteforeldrene Troxel førte saken til
USA's høyesterett nektet barnas mor aldri
besteforeldrene å ha samvær med de to barnebarna. Rett
etter at de appellerte til høyesterett ba
besteforeldrene igjen om samvær. For første gang i
løpet av de seks årene saken hadde pågått, lot barnas
mor da være å svare på forespørselen.
Se
også
*
Kan
besteforeldre få samværsrett?
*
Besteforeldres samværsrett i andre land
*
Skal besteforeldre ha
rett til samvær med
barnebarn?
[Til toppen]
_______________
