Besteforeldre
og stefamilier
Som en følge av gjengifte etter
skilsmisse eller død, opplever mange å bli
stebesteforeldre. Det skjer enten ved at ens eget barn
gifter seg med en som har barn, eller ved at man selv
gifter seg med en som har barnebarn. Ved flere
tilfelle av gjengifte innenfor en familie kan det
oppstå et kompleks av tregenerasjonsforhold.
De mange variantene av stefamilier som
kan oppstå, gjør det
vanskelig å snakke om stefamilien i bestemt form
entall. Det gis heller ikke noen norm i vårt samfunn
for hvordan en stefamilie skal etableres og hvordan en
stemor og stefar eller stebesteforeldre skal være. Her
er det mange forhold som kommer inn i bildet, og som
bidrar til at stefamiliene etableres etter høyst ulike
mønstre. For stebesteforeldre blir rollen enda mer
uklar og ”rolleløs” enn for besteforeldre
generelt.
Biologiske
besteforeldre viktigst
Gjennomgående har barnebarn
naturlig nok betydelig mer kontakt med sine biologiske
besteforeldre enn med sine stebesteforeldre. Barnas
forhold til de biologiske besteforeldrene er også
klart sterkere enn til stebesteforeldrene, og de har
høyere forventninger til de biologiske
besteforeldrene. Det skal nok godt gjøres at
stebesteforeldrene skal kunne erstatte de biologiske
besteforeldrene fullt ut. Ikke desto mindre gis det
mange eksempler på at stebesteforeldrene kan spille en
viktig rolle i stebarnebarnas liv.
Det er rimelig å
anta at besteforeldres og eventuelle stebesteforeldres
rolle og funksjon i forhold til en stefamilie, vil
være avhengig av hva slags familiemønster stefamilien
legger opp til. I en norsk undersøkelse av stefamilier
fant en grunnlag for å skjelne mellom tre forskjellige
mønstre, som ble kalt henholdsvis gjenskape,
vent-og-se og nyskape.
Ulike
stefamiliemønstre
Gjenskaperne har
kjernefamiliens familiedannelse som mål. Alt som
støtter opp under målet å bli en vanlig familie, anses
positivt. Steforelderen blir en mors- eller
farserstatning, og kjernefamilien blir både ideal og
modell.
Vent-og-se-holdningen er mer
preget av at en vil etablere noe som er annerledes enn
slik de innrettet seg første gangen. Parene har ikke
riktig bestemt seg for hvordan det nye skal bli. Barna
er helt klart de biologiske foreldrenes ansvar.
Steforelderen blir ikke en erstatning for, men kommer
i tillegg til forelderen. Kjernefamilien blir ikke noe
ideal, men mer en modell som de etterlikner når det er
hensiktsmessig.
Nyskaperne
er innstilt på ikke å gjenta feilene fra forrige
samliv. Den gangen startet de med stor nærhet. Nå vil
de begynne med mer avstand. Enda mer enn i den
foregående gruppen er barna her de biologiske
foreldrenes ansvar. Steforelderen har en mer
distansert rolle i likhet med en onkel eller tante som
tar ansvar når det er ønskelig. Kjernefamilien er her
en antimodell, som de etablerer seg i motsetning til.
Sammensatte
relasjoner
Forholdet mellom de to
partene i det nye paret er naturlig nok den
viktigste faktoren ved etableringen av stefamilien.
Disse to skal imidlertid ikke bare etablere ett
forhold, men flere, kanskje mange nye forhold. Med ett
barn hver skal det etableres fire nye forhold og to
gamle skal opprettholdes og tilpasses alt det nye. Med
to barn hver skal ni nye forhold skapes og seks
forhold justeres. Bare ett av disse forholdene har
paret valgt selv, de andre har blitt med på kjøpet.
Hva med
besteforeldrene?
Forholdet til gamle og nye
besteforeldre kommer så i tillegg til alle disse andre
forholdene, samt til de andre foreldrene som fortsatt
er inne i bildet, til nye søskenbarn, omgangsvenner
osv. Da er det kanskje ikke så rart at
besteforeldrene lette kan falle ut av bildet. Det blir
først og fremst foreldrenes ansvar å sikre fortsatt
kontakt med besteforeldrene. I hvilken grad
besteforeldrene skal bli en del av nettverket og en
støttespiller for den nyetablerte familien, vil i stor
grad være avhengig av hvorvidt foreldrene ønsker
kontakt og legger forholdene til rette for samvær og
samspill.
Både biologiske
besteforeldre og stebesteforeldre må forholde seg til
og innrette seg etter det familiemønster som
stefamilien velger som sitt ideal. Hos gjenskaperne
vil antakelig både de biologiske besteforeldrene, i
hvert fall på morssiden, og stebesteforeldrene ha
størst sjanse for å bli trukket inn i
familiefellesskapet. Nyskaperne vil antagelig på sin
side være lite villige til å trekke inn
stebesteforeldre. Vente- og se-familiene kan nok i
noen grad akseptere stebesteforeldre, men ikke som
noen erstatning eller på samme linje som de biologiske
besteforeldrene.
Se også
*
Stebesteforeldre
*
Stebesteforeldre og besteforeldre –
slik unge voksne barnebarn oppfatter dem
[Til toppen]
_______________
