Endringer i synet på besteforeldre
Vi
vet egentlig ikke så mye om hvordan det å være
besteforeldre ble oppfattet i tidligere tider,
bortsett fra at besteforeldresituasjonen ble forbundet
med alderdom. Oppfatningen av alderdommen blir
derfor en viktig innfallsvinkel til å forstå hvordan
besteforeldre tradisjonelt er blitt oppfattet.
Ro og
verdighet
Går vi hundre år tilbake, skulle det å
bli middelaldrende og eldre uttrykkes med verdighet,
ro og sindighet. Gjennom det meste av 1900-tallet ble
det "å ta det med ro" sett som et alderdomsideal.
Alderdommen ble forstått som en gradvis
tilbaketrekning til en mer passiv tilværelse i
avhengighet. I mellomkrigstiden var typisk nok
"Aldershvile" ett av de mest vanlige navn på
aldershjemmene. Ofte vil et slikt alderdomsideal skape
en viss avstand mellom barnebarn og besteforeldre,
ikke minst når det gjelder aktivitetsfellesskap.
Bestemor i gyngestolen
Beskrivelsen av besteforeldre i
ukebladene, kan gi et godt bilde av de mest utbredte
forestillingene om besteforeldre.
Besteforeldreforskeren Gunhild Hagestad har analysert
amerikanske ukebladbeskrivelser av besteforeldre for
hundre år tilbake. Denne sier disse beskrivelsene også
noe om situasjonen i Norge. Hun finner at det ble tatt
for gitt at besteforeldre var gamle mennesker.
Det var
gjerne bestemor som ble beskrevet, og hun har levd et
langt og strevsomt liv Hun har "sølvgrått hår
og trette øyne sløret av alderdom". Videre beskrives
bestemor som en passiv og tilbaketrukket person.
Bestemor har slitt i årtier, og er et gammelt og
gråhåret menneske som hviler fortjent i gyngestolen.
Hun blir praktisk talt aldri nevnt i forbindelse med
dagliglivets konkrete gjøremål. Den skrøpelige figuren
ved ovnen har ikke trukket seg tilbake fra det daglige
liv. Hun er hevet over dagliglivet, er
passivisert og plassert på en pidestall. Når barnebarn
blir nevnt, er disse helst svært unge, men
overraskende ofte blir barnebarn ikke nevnt i det hele
tatt når bestemor omtales.
Uklart bilde
I vår tid er beskrivelsen i mediene beskrivelsene en annen, dvs. bildet er
atskillig mer diffust. Den trette og stille oldingen i
gyngestolen er ikke erstattet av en tilsvarende
stereotyp besteforelderfigur. Besteforeldre
framstår nå i mange forskjellige varianter i
ukebladbeskrivelsene. Deres alder er som regel
spesifisert, og den varierer fra 50 til over 100 år.
Barnebarna kan være både småbarn og voksne, og
besteforeldrene blir beskrevet i relasjon til bestemte
barnebarn.
Et annet
dagstypisk trekk som var helt fraværende i
beskrivelsen for hundre år siden, er den store
usikkerheten med hensyn til hva det betyr å være
besteforeldre. I dag finner vi beskrivelser av
besteforeldre som blir manipulert av sine barnebarn.
Men en finner også beretninger om påtrengende
besteforeldre som trår over på foreldrenes enemerker.
I spørrespaltene går spørsmålet igjen: "Hvilke
rettigheter har egentlig besteforeldrene?" "Hvordan
bør de oppføre seg?"
Stereotype oppfatninger
Til tross for at besteforeldrebildet er
blitt mer variert, finner vi også i vår tid stereotype
oppfatninger, der assosieringen til alderdom og ofte
negative bilder av eldre inngår som et sentralt trekk.
Studier av hvordan besteforeldre blir beskrevet i
barnebøker avslører stereotypiene, selv om
beskrivelsene her også kan være meget positive. Fra
norsk barnelitteratur kjenner vi igjen mange trekk fra
det gammelmodige og snille bestemorbildet i den
populære boka og filmen "Mormor og de åtte ungene" av
Anne Cath. Westly. Mange bestemødre er selvfølgelig
gamle og har grått hår. Men det underlige er at svært
mange av de barnebøkene som beskriver bestemor,
henvender seg til småbarn, dvs. til barn med relativt
unge besteforeldre.
Dette
bildet stemmer dårlig med dagens realiteter. Det
tradisjonelle bestemorbildet vi ser framstilt,
tilsvarer snarere dagens oldemor: Kvinnen med
sølvgrått hår som serverer oldebarna brus på
verandaen, og som beveger seg forsiktig for ikke å
falle. En mer realistisk framstilling av dagens
bestemor ville være en frisk og sprek middelaldrende
kvinne i joggedress på vei til aerobic, eller i
forretningsantrekk hjem fra jobben.
Byrde
og problem
Det tradisjonelle bildet av eldre mennesker og
besteforeldre som hjelpetrengende og avhengige
mennesker førte til at eldre mennesker gjennom store
deler av 1900-tallet ble oppfattet som en byrde og et
problem. Dette bildet ble ikke minst blitt skapt av
fagfolk innenfor medisin, psykologi og sosialt arbeid,
der en særlig i første halvdel av 1900-tallet hadde en
tendens til å fokusere på de eldres skrøpeligheter og
begrensninger. Begreper som avhengighet og
omsorgsbyrde var i flittig bruk.
Besteforeldre til skade?
Når det gjelder besteforeldrenes
familiepedagogiske rolle, bestod "problemet" ifølge
psykiatrien og den kliniske psykologien i at
besteforeldre hadde en skadelig innflytelse på sine
barn og barnebarn. Med anekdoter som dokumentasjon
advarte fagfolk mot besteforeldrene og deres
innflytelse på foreldre og barnebarn. Denne
oppfatningen kom tydelig til uttrykk i flere av de
første fagartiklene om besteforeldre som begynte å
dukke opp i 1930- og 1940-årene, der besteforeldrenes
skadelige innflytelse på barnebarna var
hovedbudskapet.
Besteforeldresyndromet
Et annet illustrerende eksempel på
tidligere tiders negative vurdering av besteforeldre
er det som ble kalt "besteforeldresyndromet". Dette
var en påstand om at besteforeldrenes (og særlig
bestemors) nærvær i barnas og barnebarnas liv
barnliggjorde foreldrene og skapte en usunn
allmaktsfølelse hos barnebarna. I tillegg kunne
identifikasjon med besteforeldrene lett utvikle
"groteske" og "bisarre" karaktertrekk hos den unge,
ble det hevdet. Bestemor egnet seg med andre ord slett
ikke til å ta del i omsorgen og oppdragelsen av
barnebarna, ble det påstått. Hun ble oppfattet som en
forstyrrende faktor, som det måtte være fagfolks
oppgave å beskytte mot så langt det bare var mulig.
Dette
negative bildet av besteforeldre har vist seg levedyktig. Et eksempel er det norske
barneombudets påstand for noen år tilbake om at
besteforeldrene er uheldige rollepåvirkere, at de lager
flere problemer enn de løser og står i veien for
utviklingen. Rett nok er det fint at barnebarna har
kontakt med den eldre generasjon, var barneombudets
budskap, men de trenger ikke deres innflytelse på
oppdragelsen.
Autoritet – byrde – venn
Mye tyder på at man tidligere hadde en
oppfatning av besteforeldrerollen som relativt
autoritær og "foreldrelik". For eksempel viste en
amerikansk undersøkelse på 1950-tallet at bestemødre
var strengere og mer autoritære enn sine døtre. Noen
tiår senere er bildet et annet: Bestemødrene beskrives
som mer responsive og ikke så strenge som mødrene. I
dag er det lite igjen av det autoritære
besteforeldrebildet. Besteforeldre oppfattes i dag mer
som barnebarnas kamerat og venn og eventuelt
foreldrenes støttespillere.
Se også
*
Forskjellige besteforeldretyper
[Til toppen]
_______________
