Flere blir
besteforeldre
Mens
dødeligheten i et samfunn har betydning for om man vil
oppleve å ha besteforeldre i live, bestemmer
fruktbarhetsmønsteret om man vil oppleve å få
barnebarn og dermed bli besteforeldre – forutsatt at
levealderen er høy nok. Hvis en stor andel av kvinnene
føder barn, og dette skjer også i neste generasjon,
vil mange bli besteforeldre. Hvis den enkelte kvinne
også føder mange barn, vil de enkelte
besteforeldre få mange barnebarn. Endelig vil
tidspunktet for når kvinnene føder sitt første
barn bestemme når man blir besteforeldre.
Lavere fruktbarhetstall
Færre
barn kan stå som et kjennetegn for
fruktbarhetsutviklingen gjennom hele 1900-tallet, selv
om nedgangen ikke har vært kontinuerlig. På slutten av
1800-tallet var Norges befolkning bare knapt
halvparten så stor som i dag, men det årlige antallet
nyfødte var det samme, rundt 60.000. På begynnelsen av
1900-tallet lå samlet fruktbarhetstall på litt over 4.
(”Samlet fruktbarhetstall” er et hypotetisk mål for
fruktbarhetsnivå, og er uttrykk for det
gjennomsnittlige antall levende fødte som vil bli født
av en kvinne som gjennomlever hele den fødedyktige
perioden.) I dag ligger samlet fruktbarhetstall på ca
1,8. Dette er høyere enn i de fleste andre land i
Europa, spesielt søreuropeiske land, men likevel godt
under reproduksjonsnivået, som med dagens dødelighet
tilsvarer et samlet fruktbarhetstall på 2,08.
Mange barnebarn
De familiene som fikk barnebarn for
hundre år siden, fikk mange barnebarn, mens
antallet barnebarn i hver familie i dag er forholdsvis
lavt. Men selv om barnebarnflokkene i tidligere tider
var store, var det færre som fikk barnebarn enn i dag,
ettersom det var en mindre andel kvinner som fødte
barn sammenliknet med i dag.
Hvor
mange besteforeldre?
Vi vet ikke hvor mange besteforeldre vi
har i dagens Norge. En gjetning basert på metoden for
beregning av besteforeldrebefolkningene i
Storbritannia og USA antyder at tallet kan ligge på
omkring 900.000 mennesker. Tallet er høyst usikkert,
men det antyder at vi kanskje har nesten like mange
besteforeldre som vi har barn i barnehagen og
grunnskolen. Besteforeldrene utgjør med andre ord en
meget stor befolkningsgruppe, som bare vil fortsette å
øke.
Kort
utdanning – flere barn
For øvrig viser undersøkelser at nå som
før får kvinner med kortest utdanning flest barn.
I den grad lavt utdanningsnivå går igjen i de samme
familiene over generasjoner, kan det bety at familier
med lavt utdanningsnivå har flere barnebarn enn
familier med høyt utdanningsnivå.
Fruktbarheten blant innvandrere
Den samlede
fruktbarheten hos ikke-vestlige innvandrere er høyere
enn landsgjennomsnittet, men faller med økende botid i
Norge. Fra 1990 til 2004 lå samlet fruktbarhetstall på
cirka 3,5 for kvinner som innvandret i voksen alder
fra Asia, Afrika og Latin-Amerika. For de som kom hit
som barn, var fruktbarhetstallet 2,2. Pakistanske
kvinner som er født i Norge, har samme samlete
fruktbarhet som gjennomsnittet i befolkningen.
Fruktbarheten varierer noe etter hvilket land i Afrika
eller Asia kvinnene kommer fra. Innvandrere fra India,
Iran og Vietnam har et fruktbarhetsmønster som ligner
gjennomsnittet for befolkningen i Norge. Kvinner fra
Somalia og Irak har høyest fruktbarhet blant de store
ikke-vestlige innvandrergruppene i Norge,
henholdsvis 4,4 og 4,3 i 2004.
Tallene antyder at besteforeldre i innvandrerfamilier
fra disse landene har flere barnebarn enn andre
familier i Norge.
Se
også
*
Når blir vi besteforeldre første gang?
*
Flere barn har besteforeldre i live
*
Besteforeldre
har færre barnebarn i dag enn før
[Til toppen]
_______________
