Foreldres skilsmisse – konsekvenser for
besteforeldrene
Besteforeldrenes rolle og deres forhold til barn og
barnebarn blir som regel forandret hvis barnebarnas
foreldre skilles. Forandringene går imidlertid ikke
entydig i en bestemt retning. For noen besteforeldre
fører det til økt kontakt og samspill med barn og
barnebarn og en opptrapping av deres
familiepedagogiske støttevirksomhet. For andre vil
derimot kontaktfrekvensen synke radikalt og
støttevirksomheten avta. I verste fall kan resultatet
bli at besteforeldrene nærmest fullstendig mister
kontakten med barnebarna.
Mormors og morfars forhold til barn og
barnebarn har en tendens til å bli opprettholdt,
eller endog styrket etter samlivsbrudd.
Besteforeldrene på farssiden derimot, har en tendens
til å miste mye av kontakten både med barn og
barnebarn. Dette har naturligvis først og fremst
sammenheng med at det er mest vanlig at mor har den
daglige omsorgen etter samlivsbruddet.
I de tilfellene der far har den daglige omsorgen for
barna etter en skilsmisse, faller det naturlig at det
først og fremst blir besteforeldrene på farssiden som
eventuelt stiller opp med støtte og hjelp. Dermed snus
ofte bildet, slik at kontakten med farmor og farfar
styrkes, mens kontakten med besteforeldrene på
morssiden kan bli svekket. For de besteforeldrene som
på grunn av samlivsbruddet står i fare for å få
svekket kontakten, kreves det da gjerne ekstra
initiativ og innsats for å holde på kontakten.
Den
større grad av samspill på morssiden enn på farssiden
skyldes neppe bare at moren har den daglige omsorgen.
I besteforeldreforskningen er det godt dokumentert at
generelt sett har besteforeldre på morssiden – og
særlig mormor – mer kontakt med barnebarna enn
besteforeldre på farssiden. Denne forskjellen blir
altså ofte enda mer befestet etter et samlivsbrudd.
Det har vært en klar tendens til at skilte døtre har
hatt mer kontakt og fått mer støtte fra sine foreldre
enn skilte sønner. Bestemødre på morssiden er gjerne
de mest aktive. Det er tilsynelatende sterke bånd
mellom mødrene og deres skilte døtre og barnebarn. Det
er også kvinnene som gjerne taper mest ved en
skilsmisse, for eksempel økonomisk, og som derfor har
størst behov for kontakt og støtte. De er mindre
tilbøyelige til å gifte seg igjen enn menn, og de har
vanligvis mindre økonomiske ressurser.
Den
generelle økning eller reduksjon i kontakt- og
samspillsfrekvens for besteforeldre på henholdsvis
mors- og farssiden får altså åpenbare konsekvenser for
den eventuelle støttevirksomheten i forhold til
foreldre og barn. Særlig blant mormødre hvis døtre har
omsorgen, har skilsmissen en tendens til å utløse
rollen som familiestabilisator, mens besteforeldre på
farssiden gjerne utøver komplekse strategier for å
sikre seg fortsatt kontakt med barnebarna.
Dette bildet er stort sett tegnet på grunnlag av
amerikanske undersøkelser. Selv om vi kan kjenne igjen
mange av de samme tendensene også i Norge, finner vi
nok også andre tendenser i vårt land. For eksempel er
det påvist at skilte døtre ikke nødvendigvis har mer
kontakt med sine mødre og får mer hjelp fra disse enn
skilte sønner. Det er også påvist i Norge at foreldre
får mer hjelp fra besteforeldrene etter en skilsmisse
enn før de skilte seg, særlig fra bestemødrene. Mødre
utgjør også en viktigere trygghet for skilte enn
fedre.
Se
også
*
Når barnebarnas foreldre skilles
*
Når besteforeldrene skilles
[Til toppen]
_______________
