Besteforeldre - bestemor - bestefar

Besteforeldre.no

Besteforeldre finnes i alle
størrelser og i flere farger.
Hans Oscar 6 år
 
MENY
Hjem
Om besteforeldre
Veiledning
Forskning
Lov og rett
Aktivitetstips
Mine besteforeldre
Klipp
Om oss

REDAKTØR

Besteforeldre.no er et uavhengig nettsted for besteforeldre.
Nettstedet er ikke knyttet til noen forening eller interesse-organisasjon.
[LES MER]
Besteforeldre.no redigeres av Oddbjørn Evenshaug.

 


FORSKNING

Les korte sammendrag av rapporter fra forskning som tar opp ulike spørsmål knyttet til besteforeldre og forholdet mellom besteforeldre, foreldre og barnebarn.
Se oversikt her: FORSKNING


 
Om besteforeldre
 

Besteforeldre har færre barnebarn i dag enn før

I løpet av de siste hundre årene har det skjedd dramatiske endringer i befolkningens alderssammensetning. Den betydning disse endringene har for besteforeldreskapet kan oppsummeres slik: I tidligere tider – da både fødselsraten og dødeligheten var høy – var besteforeldre en mangelvare. I dag er barnebarn mangelvare.  

Tidligere var barneflokkene gjennomgående mye større enn i dag. Ofte fødte kvinnene barn gjennom hele fruktbarhetsperioden. Utviklingen karakteriseres på en slående måte i tittelen på en bok i familiehistorie: "Fra stua full til tobarnskull".

Vi har i en annen artikkel vist at flere opplever å bli besteforeldre i dag enn tidligere (se henv. nederst). Men med færre barn i hver familie blir det gjennomsnittlige antall barnebarn per besteforelder mye lavere enn før. Amerikanske analyser antyder at på begynnelsen av 1900-tallet lå gjennomsnittlig antall barnebarn per kvinne i 60-årsalderen på over 13 barnebarn. I 1990-årene var tallet sunket til under seks.

En undersøkelse foretatt av Statistisk Sentralbyrå av årskullene født 1940-1944, viste at i 2008 hadde nærmere halvparten ikke hadde mer enn fra ett til fire barnebarn. En tredel hadde hadde fem til ti barnebarn, mens bare 2-3 prosent hadde hadde 11 eller flere barnebarn.

Om en ikke regner med dem som ikke har egne barn, hadde kvinner og menn født 1940-1944 i 2008 i gjennomsnitt hadde 4,1 og 3,4 barnebarn. Forskjellen mellom kvinner og menn gjenspeiler det faktum at menn gjennomgående etablerer familie noe senere i livsløpet enn kvinner. Dette mønsteret tilsier også at de som bare har sønner, må belage seg på at det kan ta lengre tid før barnebarna kommer, enn for dem som har minst én datter.

Hvor mange sett av barnebarn?
Spørsmålet dreier seg om hvor mange søskenflokker av barnebarn besteforeldrene har. Antallet barnebarnsett må antas å gi en pekepinn om besteforeldrenes rolle som ressurspersoner for barnebarna, underforstått at fire barnebarn i ett og samme sett vil kreve mindre enn fire barnebarn fra fire forskjellige sett. Er det bare ett sett, har barnebarna ingen kusiner eller fettere som "konkurrerer" om besteforeldrenes oppmerksomhet.

Hvor mange barnebarnsett en har, varierer selvsagt med antall barnebarn. I ovennevnte undersøkelse av 1940-1944-kullene hadde de som har to barnebarn, i gjennomsnitt 1,2 sett, mens de som har 6 barnebarn i gjennomsnitt har dem fordelt på 2,6 sett. Flest barnebarnsett, i gjennomsnitt 4,5, hadde de som har elleve barnebarn eller flere. Men som nevnt ovenfor, er det ytterst få som har så mange barnebarn.

Endring i balansen unge – eldre
Tallene viser at vi har fått en dramatisk endring i balansen mellom unge og eldre både i samfunnet generelt og i den enkelte familie. Med mange barnebarn og få besteforeldre i live hadde familien i tidligere tider en bunntung, pyramideformet generasjonsstruktur. Etter hvert som tobarnsfamilien er blitt normen, har familien fått en mer symmetrisk og søyleformet struktur. Hvis vi tenker oss at enebarn skulle bli normen i to generasjoner, vil generasjonsstrukturen bli snudd på hodet. Da ville vi få fire besteforeldre per barnebarn, dvs. en topptung generasjonsstruktur.

I en norsk spørreskjemaundersøkelse fra 1988 blant et utvalg personer som var født i 1946 ble deres familiesituasjon ble kartlagt. Undersøkelsen viste at familien til bortimot halvparten av de som hadde barn, hadde en symmetrisk generasjonsstruktur, dvs. at man hadde én besteforelder i live per barnebarn. Vel en tredel hadde et tradisjonelt, bunntungt mønster og om lag en femdel hadde et topptungt mønster, dvs. at det var flere besteforeldre i live enn det var barnebarn. Det antas at andelen familier med en relativt symmetrisk generasjonsstruktur vil øke i årene som kommer. Undersøkelsen viste for øvrig at det var flere bunntunge generasjonsstrukturer blant den del av utvalget som bodde i landkommuner enn blant dem som bodde i by, mens byboerne til gjengjeld hadde flere topptunge generasjonslinjer.

Innsnevring av horisontale familiebånd
De krympende søskenflokkene har ført til en innsnevring av de horisontale båndene i familien og slekten. Ikke bare får man færre søsken, men også færre relasjoner innen samme generasjon utover søskenflokken. Barn i dag har atskillig færre søskenbarn, onkler og tanter enn tidligere. I de tilfellene der enebarn går igjen i to generasjoner, vil en ikke ha noen horisontale familierelasjoner utenom ekteskapet i det hele tatt. På den annen side kan det hevdes at økningen i skilsmisser, gjengifte og familieblanding kan bidra til å oppveie noe av tapet av familierelasjoner gjennom ulike typer steslektninger.

Vertikalisering av familiebåndene
Tidligere tiders brede horisontale familiebånd er i dag avløst av en vertikalisering av familiebåndene, dvs. at relasjonene på tvers av generasjonslinjene blir flere og får større betydning. Med flere besteforeldre, færre søsken, søskenbarn, tanter og onkler blir besteforeldrene viktigere enn før, dette desto mer som aldersavstanden mellom generasjonene er blitt mindre. Et økende antall oldeforeldre i live bidrar til å forsterke denne vertikaliseringsprosessen. Disse generasjonene representerer et "latent nettverk" som stadig blir større, og som kan aktiveres for å gi hjelp og støtte til yngre familiemedlemmer. I de store, bunntunge familiene som vi hadde før – med få besteforeldre i live og en stor flokk barnebarn og overlapping av livsperiodene – kunne en ikke vente at besteforeldrene skulle kunne yte mye hjelp og støtte til hver enkelt av sine barns familier. I dag derimot, vil besteforeldrene kunne konsentrere seg mer om besteforeldreskapet.

Selektive investeringer i barnebarn
Besteforeldre har ofte hatt en tendens til å foreta "selektive investeringer" i barnebarn, dvs. at de av ulike grunner gjerne har konsentrert sin oppmerksomhet og støtte om noen utvalgte barnebarn. I samme grad som antallet barnebarn per besteforelder går ned, vil en slik strategi bli mindre aktuell. Med færre "konkurrerende" søsken og søskenbarn vil det enkelte barnebarns og den enkelte barnefamilies muligheter for støtte fra besteforeldrene kunne øke.

Se også
* Flere blir besteforeldre
* Flere barn har besteforeldre i live
* Besteforeldretiden – en atskilt fase i livsløpet

[Til toppen]

_______________

[Hjem] [Om besteforeldre] [Veiledning] [Forskning] [Lov og rett] [Aktivitetstips]
 [Mine besteforeldre] [Klipp] [Om oss]

Copyright © 2005-2012 Besteforeldre.no All rights reserved

Ansv. redaktør Oddbjørn Evenshaug

 

 

 

 

 
GODE RÅD


Ti råd til besteforeldre
Les våre ti råd til besteforeldre om deres forhold til barnebarn og deres foreldre.  
- Les også våre
ti råd til foreldre.
 


ARVEREGLENE
Ønsker du at barnebarna dine skal arve noe etter deg?
Les om arvereglene, om testamente og veiledning om hva du bør tenke på når det gjelder arv til barnebarna.

LINKER






Andre linker

Right 3