Besteforeldre har færre barnebarn i dag enn før
I
løpet av de siste hundre årene har det skjedd
dramatiske endringer i befolkningens
alderssammensetning. Den betydning disse endringene
har for besteforeldreskapet kan oppsummeres slik: I
tidligere tider – da både fødselsraten og dødeligheten
var høy – var besteforeldre en mangelvare. I dag er
barnebarn mangelvare.
Tidligere var barneflokkene gjennomgående mye større
enn i dag. Ofte fødte kvinnene barn gjennom hele
fruktbarhetsperioden. Utviklingen karakteriseres på en
slående måte i tittelen på en bok i familiehistorie:
"Fra stua full til tobarnskull".
Vi
har i en annen artikkel vist at flere opplever å bli
besteforeldre i dag enn tidligere. Men med færre barn
i hver familie blir det gjennomsnittlige antall
barnebarn per besteforelder mye lavere enn før.
Amerikanske analyser antyder at på begynnelsen av
1900-tallet lå gjennomsnittlig antall barnebarn per
kvinne i 60-årsalderen på over 13 barnebarn. I
1990-årene var tallet sunket til under seks.
Utviklingen i Norge har antagelig ikke vært helt ulik
denne. Nedgangstrenden ventes å fortsette også utover
på 2000-tallet inntil gjennomsnittlig antall barnebarn
kommer ned på ca. fire barnebarn. Dette vil skje på
det tidspunkt da begge de relevante generasjonene
eventuelt bare har to barn.
Endring i balansen unge – eldre
Tallene viser at vi har fått en dramatisk endring i
balansen mellom unge og eldre både i samfunnet
generelt og i den enkelte familie. Med mange barnebarn
og få besteforeldre i live hadde familien i tidligere
tider en bunntung, pyramideformet
generasjonsstruktur. Etter hvert som tobarnsfamilien
er blitt normen, har familien fått en mer symmetrisk
og søyleformet struktur. Hvis vi tenker oss at
enebarn skulle bli normen i to generasjoner, vil
generasjonsstrukturen bli snudd på hodet. Da ville vi
få fire besteforeldre per barnebarn, dvs. en
topptung generasjonsstruktur.
I en
norsk spørreskjemaundersøkelse fra 1988 blant et
utvalg personer som var født i 1946 ble deres
familiesituasjon ble kartlagt. Undersøkelsen viste at
familien til bortimot halvparten av de som hadde barn,
hadde en symmetrisk generasjonsstruktur, dvs.
at man hadde én besteforelder i live per barnebarn.
Vel en tredel hadde et tradisjonelt, bunntungt mønster
og om lag en femdel hadde et topptungt mønster, dvs.
at det var flere besteforeldre i live enn det var
barnebarn. Det antas at andelen familier med en
relativt symmetrisk generasjonsstruktur vil øke i
årene som kommer. Undersøkelsen viste for øvrig at det
var flere bunntunge generasjonsstrukturer blant den
del av utvalget som bodde i landkommuner enn blant dem
som bodde i by, mens byboerne til gjengjeld hadde
flere topptunge generasjonslinjer.
Innsnevring av horisontale familiebånd
De krympende søskenflokkene har ført til en
innsnevring av de horisontale båndene i familien og
slekten. Ikke bare får man færre søsken, men også
færre relasjoner innen samme generasjon utover
søskenflokken. Barn i dag har atskillig færre
søskenbarn, onkler og tanter enn tidligere. I de
tilfellene der enebarn går igjen i to generasjoner,
vil en ikke ha noen horisontale familierelasjoner
utenom ekteskapet i det hele tatt. På den annen side
kan det hevdes at økningen i skilsmisser, gjengifte og
familieblanding kan bidra til å oppveie noe av tapet
av familierelasjoner gjennom ulike typer
steslektninger.
Vertikalisering av familiebåndene
Tidligere tiders brede horisontale familiebånd er i
dag avløst av en vertikalisering av familiebåndene,
dvs. at relasjonene på tvers av generasjonslinjene
blir flere og får større betydning. Med flere
besteforeldre, færre søsken, søskenbarn, tanter og
onkler blir besteforeldrene viktigere enn før, dette
desto mer som aldersavstanden mellom generasjonene er
blitt mindre. Et økende antall oldeforeldre i live
bidrar til å forsterke denne
vertikaliseringsprosessen. Disse generasjonene
representerer et "latent nettverk" som stadig blir
større, og som kan aktiveres for å gi hjelp og støtte
til yngre familiemedlemmer. I de store, bunntunge
familiene som vi hadde før – med få besteforeldre i
live og en stor flokk barnebarn og overlapping av
livsperiodene – kunne en ikke vente at besteforeldrene
skulle kunne yte mye hjelp og støtte til hver enkelt
av sine barns familier. I dag derimot, vil
besteforeldrene kunne konsentrere seg mer om
besteforeldreskapet.
Selektive investeringer i barnebarn
Besteforeldre har ofte hatt en tendens til å foreta
"selektive investeringer" i barnebarn, dvs. at de av
ulike grunner gjerne har konsentrert sin oppmerksomhet
og støtte om noen utvalgte barnebarn. I samme grad som
antallet barnebarn per besteforelder går ned, vil en
slik strategi bli mindre aktuell. Med færre
"konkurrerende" søsken og søskenbarn vil det enkelte
barnebarns og den enkelte barnefamilies muligheter for
støtte fra besteforeldrene kunne øke.
Se
også
*
Flere blir
besteforeldre
*
Flere barn har besteforeldre i live
*
Besteforeldretiden – en atskilt fase i livsløpet
[Til toppen]
_______________
