Kjønnsforskjeller i forholdet mellom
besteforeldre-foreldre-barnebarn
Kjønn er en viktig faktor når det gjelder roller og
relasjoner i familien. Dette ser også ut til å gjelde
i besteforeldre-barnebarn-relasjonen. Med foreldrene
som formidlere av kontakten mellom barnebarn og
besteforeldre er tre generasjoner involvert i
forholdet mellom besteforeldre og barnebarn.
Kjønnsforskjeller kan dermed manifestere seg på tre
nivåer:
1. i
bestemødrenes og bestefedrenes relasjoner til sine
barnebarn,
2. i
forskjeller mellom besteforeldrene på morssiden og
på farssiden, og
3. i
guttebarnebarns og jentebarnebarns relasjoner til
sine besteforeldre.
På
alle disse nivåene har forskningen påvist mer eller
mindre tydelige kjønnsforskjeller. Forskjellene er
minst konsistente på barnebarnnivået, og når det
gjelder forskjeller i besteforeldregenerasjonen, kan
disse ha blitt forstørret av tendensen til at
bestefedrene ofte har en perifer rolle i familielivet
enn bestemødrene.
Bestemødrene mest involvert
Selv om forskjellene ikke alltid er
like store og resultatene til dels noe sprikende, går
kjønnsforskjellene gjerne i retning av at
bestemødrene har mer kontakt med barnebarna og er
mer involvert i dem enn bestefedrene. Videre ser det
ut til at kontakthyppigheten for besteforeldre på
morssiden er høyere enn på farssiden. Særlig
gjelder dette i forholdet mellom barnebarnet og
mormor, mens kontakten med farfar gjerne er den minst
hyppige. I en norsk undersøkelse i 2002 opplyste 54%
av kvinnene i et representativt utvalg av den norske
befolkning i alderen 18-79 år at de hadde hatt "mye"
eller "svært mye" kontakt med mormor under oppveksten,
mot 40% når det gjaldt farfar. Barnebarnas kontakt med de to andre
besteforeldrekategoriene – morfar og farmor – er noe
varierende, men synes oftest å komme i nevnte
rekkefølge.
Videre har en funnet at besteforeldrenes
hjelp og støtte i barneomsorgen helst følger
morslinjen. I ovennevnte undersøkelse svarte 62%
av de som var mødre at mormor hadde støttet dem "mye"
eller "svært mye" under barnas oppvekst. Prosenttallet
for farmor var 47. Videre har besteforeldre en tendens til å
hjelpe sine voksne døtre mer enn de hjelper sine
sønner. Dette gjelder spesielt ved skilsmisse og
aleneforeldreskap, noe som naturligvis ikke minst må
ses i sammenheng med det faktum at det som oftest er
mor som har den daglige omsorgen etter at foreldrene
har skilt lag.
Rolleinnholdet
Rolleinnholdet i de to kjønns
besteforeldreskap avspeiler gjerne tradisjonelle
kjønnsforskjeller på den måten at bestemødrenes
forhold til barna er preget av ”varme” og mer
ekspressive aktiviteter i samværet med barnebarna. De
gir gjerne mer emosjonell støtte til foreldrene, mens
bestefedrene helst engasjerer seg i instrumentelle
aktiviteter. Mens bestefedre i sitt forhold til
barnebarna har en tendens til å fokusere på tema som
for eksempel skolegang, penger og yrkeskarriere, er
bestemødrene på sin side helst engasjert i emosjonelle
og interpersonale problemer som ofte er
familierelaterte. Bestemødrene hjelper også mer til
med praktiske oppgaver som å sitte barnevakt, mens
bestefedrene mer sørger for økonomisk assistanse.
Spørsmålet om hvorvidt bestemødre og bestefedre
behandler jentebarnebarn og guttebarnebarn
forskjellig, er lite belyst. Det finnes indikasjoner
på at bestemødre har en tendens til å skjelne, mens
andre finner at det helst er bestefedrene som gjør
det. Det er heller ikke påvist store forskjeller i
samværsfrekvens med barnebarn av de to kjønn.
Mest
knyttet til bestemor
Når det gjelder barnebarna,
indikerer undersøkelser blant unge voksne barnebarn at
disse kjenner seg mer knyttet til bestemødrene enn til
bestefedrene og at bestemødrene har størst betydning
for dem når et gjelder verdier. I enkelte
undersøkelser har en funnet en særlig nær forbindelse
mellom besteforeldre og barnebarn av samme kjønn.
Spesielt synes dette å gjelde båndet mellom mormor og
datterdatter.
I
enkelte kulturer og miljøer har en på den annen side
funnet spesielt nære bånd mellom farfar og sønnesønn,
mens andre har funnet at morfar ser ut til å ha større
betydning for gutter enn jenter. Endelig er det også
flere undersøkelser som ikke har kunnet påvise noen
spesiell samme-kjønn dyade, men i stedet finner at
barnebarn av begge kjønn er mest knyttet til bestemødrene,
spesielt på morssiden. Dette understreker
for øvrig at undersøkelsene og deres resultater alltid
vil være mer eller mindre miljø- og kulturbetinget, og
at vi følgelig ikke uten videre kan overføre de
utenlandske forskningsresultatene til norske forhold.
Se
også
*
Mest kontakt med mormor
*
Er det forskjeller mellom bestemor og bestefar?
*
Kjønnsfaktorens betydning i forholdet mellom
besteforeldre og barnebarn
[Til toppen]
_______________
