DÅRLIG IDÉ AV "FAMILIESTIFTELSEN 15.
MAI"
”Familiestiftelsen 15. mai” er en
organisasjon som er opprettet for å ”arbeide
langsiktig for forståelse og beskyttelse av barns
behov og rettigheter i relasjon til sine foreldre og
besteforeldre samt foreldrenes ansvar og rettigheter i
relasjon til sine barn,” som det heter i stiftelsens
formålsparagraf. Stiftelsen har opprettet en egen
besteforeldregruppe.
På stiftelsens nettsted blir
opprettelsen av besteforeldregruppen begrunnet slik:
Ӂrlig mister mange besteforeldre urettmessig
kontakten med sine barnebarn på grunn av skilsmisse og
ofte etterfølgende samværssabotasje av
bostedsforelderen, eller som konsekvens av inngripen
av barnevernet som i de aller fleste tilfeller overser
relasjonen mellom barn og sine besteforeldre.
Forankret i FNs konvensjon om barns rettigheter vil
Familiestiftelsen aktivt arbeide for en endring av
denne situasjonen, gjennom blant annet
informasjonsarbeid og politisk påvirkning av
myndighetene for bedre tilretteleggelse og
etterlevning av konvensjonens bestemmelser på dette
området."
Etter flere tiår med med det man
kaller "ideologisk og psykologisk
nedtoning av de biologiske slektsbånd", ønsker
Familiestiftelsen "å organisere et besteforeldreopprør
til bekjempelse av denne uverdige situasjonen for så
vel barna som foreldre og besteforeldre.”
Det er ikke vanskelig å forstå
den fortvilelse som mange besteforeldre opplever når
de av ulike grunner – oftest på grunn av foreldrenes
samlivsbrudd – mister kontakten med barnebarna. Slik
sett hilser vi Familiestiftelsens engasjement
velkommen. Når vi likevel vil uttrykke en viss skepsis
til initiativet, skyldes det uklarhet i hva
Familiestiftelsen egentlig vil arbeide for. I
stiftelsens formulerte verdigrunnlag heter det:
”Relasjonen mellom barn, foreldre og besteforeldre er
ikke et spørsmål om politikk. For "vanlige" mennesker
er det heller ikke et spørsmål om psykologi. Det er et
spørsmål om etikk og moral.”
Nettopp! Men hvordan står dette i
forhold til den siterte begrunnelsen for
besteforeldregruppen? Denne kan leses slik at
Familiestiftelsen nettopp vil gjøre spørsmålet om
relasjonen mellom besteforeldrene og barnebarna ikke
bare til et spørsmål om en moralsk rett, men til et
spørsmål om juridiske rettigheter, og dermed til
politikk. En uttalelse fra generalsekretær Arnstein
Øyslebø i Familiestiftelsen i Vårt Land 7. mars 2008
tyder på at dette er riktig forstått. Her uttaler
generalsekretæren at Familiestiftelsen vil arbeide for
en lovbestemmelse om samværsrett for besteforeldre av
den typen man finner i en del stater i USA. ”Med en
slik lov ønsker vi å sikre at barnets interesser blir
ivaretatt, uavhengig av hver enkelt foreldres
vurderinger i tilfeller hvor foreldrene ikke bor
sammen”, sier generalsekretæren.
Jeg tror dette er en dårlig
løsning, og beklager at Familiestiftelsen vil legge
seg på en slik linje. Begrunnelsen
for dette er utdypet nærmere i
en annen artikkel på dette nettstedet.
Her skal jeg begrense meg til å peke på at resultatet
vil bli det samme som vi opplever i USA, barna blir i
enda større grad gjenstand for kamp, og
familiekonfliktene og fiendskapet mellom
familiemedlemmene øker. Barna som opplever
samlivsbrudd mellom foreldrene har problemer nok – om
ikke også besteforeldrene skal kaste seg inn i kampen
om dem ut fra lovbestemte rettigheter. Rettssalen er
et ytterst dårlig sted for å løse familiekonflikter.
OE
Se
også
*
Skal besteforeldre ha
rett til samvær med
barnebarn?
*
Kan
besteforeldre få samværsrett?
*
Besteforeldres samværsrett i andre land
*
Troxel mot Granville-saken
[Til toppen]
_______________
