Superbesteforeldre
Mange
besteforeldre i dag føler at de møter store
forventninger. Alt for store, synes noen.
Forventningene ligger blant annet i at selve
besteforeldrebegrepet er forbundet med noe varmt og
godt. Besteforeldre er på en måte pr definisjon
”gode”. Det burde kanskje være unødvendig å minne om
at slik er det ikke alltid.
Store
variasjoner
Besteforeldre er naturligvis
som folk flest. Når det gjelder forholdet til
barnebarna, varierer det fra slike som aldri kan få
nok og nærmest ”ofrer” seg hundre prosent for dem og
foreldrene, til besteforeldre som verken er
interessert eller bryr seg om å ha noe særlig kontakt.
At det også finnes besteforeldre som begår direkte
overgrep mot barnebarna, hører med i et sant bilde av
hvordan besteforeldre-barnebarn-relasjonen kan være i
praksis. (Se eksempler i Klipp-spalten.) Men dette
hører tross alt til unntakene.
Ensidige
beskrivelser
Det ”gode”
besteforeldrebildet skaper generelle forventninger som
bare de færreste klarer å leve opp til.
Forventningspresset forsterkes av medienes svært så
ensidige besteforeldrebeskrivelser. Vi har gjennom de
siste årene ofte vært intervjuet av aviser, ukeblad og
andre medier om resultater av besteforeldreforskning
spesielt og besteforeldrenes situasjon og rolle i
dagens samfunn generelt. Intervjuet følges alltid opp
med en stor besteforeldre-reportasje. Regelen i
pressen er som kjent at det generelle skal illustreres
med personlige historier. Da er det alltid
”superbesteforeldrene” som hentes fram. De som er så
flinke og vellykkede at mange mister både selvtilliten
og motivasjonen.
Noen vil mene at
en slik kritikk også rammer den type opplysnings- og
veiledningsvirksomhet som dette nettstedet
representerer. Vi forstår synspunktet. Vi prøver å
minne om at det også finnes problemer. For øvrig har
pedagogisk veiledning og rådgivning gjerne en
”bør”-karakter. Det er et godt pedagogisk prinsipp at
det er bedre å beskrive de gode eksemplene enn de
dårlige. Man lærer mest av de første. Og når det
gjelder de personlige historiene, ønsker få å utlevere
de negative erfaringene. Forskning er nødvendig for å få
belyst disse.
Store krav
Samfunnsutviklingen har
skapt en ny besteforeldrerolle. En rolle som har
innebygd i seg nærmest et ”krav” om at man skal stille
opp for barnefamiliene med hjelp og støtte. Særlig
småbarnsfamiliene – med to yrkesaktive foreldre –
lever i dag et stressende liv. Gårsdagens
husmorfamilie er en saga blott. Mange får ikke
hverdagen til å gå i hop. Men bestemor går heller ikke
hjemme hele dagen og tørker støv. Ofte er også hun yrkesaktiv – gjerne på toppen av sin yrkeskarriere –
og kan ha en hektisk hverdag.
Likevel forventes
det at hun skal stille opp. Ja, for forventningene
rettes nok særlig til bestemor. De tradisjonelle
kjønnsrolleforventningene er fortsatt til stede.
Samfunnets støttetiltak i form av barnehage og SFO har
ikke gjort besteforeldrenes innsats overflødig.
Besteforeldrenes støtte representerer et nødvendig supplement som mange barnefamilier ikke klarer seg
uten.
Mange
besteforeldre takler situasjonen og stiller opp –
nærmest uansett. Det er disse vi gjerne hører om. Men
vi møter også mange som synes det blir for mye og som kanskje kvier seg for å si det. Alderen krever
også sitt. Mange har gamle foreldre, som skal ha
oppmerksomhet og omsorg. ”Sandwich”-situasjonen –
klemma mellom kravene fra generasjonen over og
generasjonene under – er velkjent for mange
besteforeldre i dag.
OE
Se også
*
Besteforeldretiden - en atskilt fase i livsløpet
*
Barnebarn
- en dessert?
[Til toppen]
_______________
