Å
være der – i tilfelle ….
Besteforeldre har en viktig funksjon for barnebarna og
deres foreldre bare ved rett og slett å være der
- i tilfelle noe skulle skje som gjør at det er bruk
for dem.
En bestemor uttrykte det på denne måten i et
avisintervju:
"Barna skal ha sitt eget liv. Men jeg
tenker mye på dem, og de vet at de kan få tak i meg
hvis de plutselig får bruk for meg."
Og en 11-åring sa
det slik:
"Mormor og morfar
er der alltid for meg."
Både for barnebarna og
foreldrene gir det trygghet å vite at hvis de skulle
få problemer, så er besteforeldrene der – klare til å
gi støtte og hjelp. Forutsetningen er selvfølgelig at
besteforeldrene gjennom sine holdninger og atferd har
signalisert overfor barnefamilien at de er til å stole
på. Ofte kan besteforeldrene i vanskelige perioder
beskytte barnefamiliene mer ved å gi trygghet for at
de er tilgjengelige hvis det skulle være behov for
dem, enn ved å gripe inn med spesielle tiltak uten å
være bedt om det.
Når
det gjelder små barn, vet vi at de kan gjøre seg mange
tanker om vonde ting som kan ramme dem – endog tanker
om at foreldrene kan dø. ”Hva vil skje med meg da?
Hvem skal da ta seg av meg?” spør de kanskje i sitt
stille sinn. ”Ja, men – jeg har jo bestemor og
bestefar! Jeg kan jo bo hos dem!”
Selv
om barnas foreldre ikke i tide og utide flyr til
besteforeldrene hver gang de står overfor et problem,
er det godt også for dem å vite at hvis det virkelig
skulle røyne på, så stiller besteforeldrene opp – så
sant de har muligheter for det.
Vakthund
Besteforeldrene kan tjene som familiens
vakthund eller som et "heimevern", som er beredt til å gripe inn,
beskytte og gi omsorg hvis det trengs. Ikke minst ved
foreldrenes samlivsbrudd skjer det ofte at
besteforeldre trer til med aktiv innsats i første
frontlinje for å støtte barnebarna og bidra til aktive
relasjoner mellom generasjonene.
Se også
Når barnebarnas foreldre skilles
[Til toppen]
_______________
