Bestemor eller mormor – bestepappa eller besten?
Hva
skal besteforeldrene hete? Mange bruker ”bestemor” og
”bestefar” eller ”bestemamma” og ”bestepappa”, andre
bruker ”mormor” og ”morfar”, ”farmor” og ”farfar”.
Ifølge Språkrådet
er det ikke lett å finne sikre opplysninger om
bruken av disse
forskjellige benevnelsene historisk og geografisk, men
det ser ut til at
mormor/morfar og farmor/farfar, er riktig gamle ord og
fantes alt i norrønt (móðurmóðir osv.).
Bestemor/bestefar kom inn i dansk og norsk på
1700-tallet fra nederlandsk og nedertysk.
Bestemor/bestefar fortrengte mer eller mindre de andre
formene for en periode. Kortformen
"beste" har også
vært mye brukt, særlig i bygdemål. På 1900-tallet
kom mormor/morfar og farmor/farfar mer i bruk
igjen. Til dels er det slik at en bruker
bestemor/bestefar om de besteforeldrene som er
nærmest, og mormor/morfar eller farmor/farfar om de
som er lenger borte. Trolig har
bestemor/bestefar stått sterkest i bygdemål,
mens mormor/morfar og farmor/farfar har stått sterkest
i bymål. Ord som godmor og
godfar kan også spores tilbake til norrønt.
En undersøkelse i 2005 viste at den
vanligste benevnelsen på besteforeldre var mormo/morfar osv. Disse ble brukt av 40% av barna. På
andreplass kom bestemor/bestefar.
”Bestemor” og ”bestefar” har den fordel at det er
generelle betegnelser i den forstand at de kan brukes
om besteforeldrene på begge de to slektssidene. De er
derfor velegnede når vi snakker om besteforeldre
generelt og om ”bestemødrene og bestefedrene mine”.
Men som betegnelser på hver enkelt av besteforeldrene
mine, altså besteforeldrene på en bestemt slektsside,
er de naturligvis mindre vellykkede. Her er ”mormor”,
”morfar”, ”farmor” og ”farfar” helt presise, og mange
foretrekker derfor disse navnene.
Det
minst praktiske er utvilsomt å bruke bestemor og
bestefar om begge besteforeldreparene. Da må en som
regel ha en eller annen tilføyelse for å kunne gjøre
klart hvem en snakker om, for eksempel at en føyer til
fornavnet: Bestemor Kari, bestefar Ole, osv.
Alternativt kan en føye til
bostedet: Bestemor Harstad og bestemor Hamar osv.
Dette kan
for øvrig være enda mer aktuelt når det gjelder
oldeforeldrene, hvis flere av disse er i live,
ettersom vi på norsk ikke har noe alternativ til
”oldemor” og ”oldefar”. På nynorsk har man riktignok
langgodmor og langgodfar om oldeforeldrene, men
disse er knapt i bruk.
Noen
velger å bruke bestemor og bestefar (evt. bestemamma
og bestepappa) om besteforeldrene på den ene
slektssiden, og mormor og morfar – eventuelt farmor og
farfar – om besteforeldrene på den andre slektssiden.
Da blir det også klart hvem man snakker om. Atter
andre bruker verken den ene eller andre av
besteforeldre-betegnelse, men har sine egne navn, som
nærmest har karakter av ”kjælenavn”, for eksempel i
form av varianter av bestemorens eller bestefarens
fornavn.
La
besteforeldrene selv bestemme?
Hva man bruker, har med vane, tradisjon
og følelser å gjøre. Mange voksne føler mest for å
bruke de navnene man selv brukte da man vokste opp.
Men når et barn blir født, er det to familier som
forenes, og tradisjonen kan være ulik i de to
familiene. Selv om dette som oftest ikke blir noe
problem, hender det nok at det kan bli litt diskusjon.
Kanskje kommer også besteforeldrene inn med sine
ønsker om hva de helst vil bli kalt. I så fall er det
vår oppfatning at deres ønsker bør tillegges stor
vekt. Det er tross alt dem det dreier seg om.
Etter
hvert kommer kanskje også barna med navn som de lager
selv: ”Momo”, ”mofa”, o.l., og så blir dette de mest
vanlige navnene i familien.
Stebesteforeldre
Hvis det kommer stebesteforeldre inn i bildet, kan
navnespørsmålet bli komplisert. Kanskje vil de
kjødelige besteforeldrene mislike at det skal brukes
samme betegnelse på stebesteforeldre som på dem selv.
Som regel finner man en god løsning.
En småbarnsmor forteller at hennes skilte foreldre begge giftet seg på
nytt. Dermed ble det fire besteforeldre på hennes
side. Ettersom de brukte ”mormor/morfar –
farmor/farfar”, ble problemet løst på den måten at
mormors nye mann ble kalt ”bestefar” og morfars nye
kone ”bestemor”.
Ellers synes det å være ganske vanlig å bruke fornavnet på de nye
besteforeldrene, eventuelt
BesteAnne, besteKari, besteKnut, bestePer eller
lignende.
Se også:
*
Hva kaller man besteforeldre?
[Til toppen]
_______________
