Bør
besteforeldre være fosterforeldre?
Hvis
barnevernet skal plassere et barn i fosterhjem, synes
nok mange det må være naturlig at man først og fremst
tenker på besteforeldre og andre slektninger som
mulige fosterforeldre. Det er da heller ikke noe i
lover og regler som sier at besteforeldre ikke skal
kunne være fosterforeldre, så sant de tilfredsstiller
de kravene som loven, forskriftene og retningslinjene
for fosterhjem stiller. Tvert imot heter det Barne- og
familiedepartementets forskrift for fosterhjem at
barneverntjenesten alltid skal vurdere om noen i
barnets familie eller nære nettverk kan velges som
fosterhjem.
Få
fosterbarn hos besteforeldre
Siste oppdaterte statistikk viser at i
2003 plasserte barneverntjenesten ca 6.700 barn i
fosterhjem i Norge. Den offisielle statistikken sier
ikke noe om hvor mange av disse som bodde i
slektsfosterhjem, men undersøkelser tyder på at det
kan dreie seg om ca 20%. Av disse igjen bodde
antakelig ca halvparten hos besteforeldre.
Skepsis til besteforeldre
Mange besteforeldre
har opplevd at barnevernet har motarbeidet deres ønske
om å ta seg av barnet.
Man har gjerne
tenkt slik at når foreldre er uskikket til å ha
omsorgen for barn, er det fordi de selv har hatt
foreldre som var lite egnet til å ha oppdrageransvar.
Skepsisen til besteforeldre som fosterforeldre har
også vært
knyttet til aldersforskjellen. Dessuten har en vært redd
for at besteforeldre vil få en vanskelig dobbeltrolle
i familien, og at dette kunne gå ut over barnet.
Videre har det vært pekt på at det ofte er konflikter
innad i barnevernfamilier, slik at barn risikerer å
flytte fra et problemfylt miljø til et nytt. Endelig
har en vært redd for at slektsfosterforeldre ikke vil
oppfatte seg som de offentlige familier som
fosterfamilier jo er, og trekke seg unna nødvendig
kontakt med barnevernet.
Stabilitet og kontinuitet
Men hva er så fordelene ved å plassere
et fosterbarn hos besteforeldre eller andre
slektninger? Fordelene kan knyttes til begrepene
stabilitet og kontinuitet, noe som er svært
viktig i et barns utvikling. Når det barn må flytte
til fosterhjem, betyr det brudd på kontinuitet og
sammenheng i barnets liv. Å være omgitt av de samme
menneskene gjennom oppveksten gir stabilitet,
kontinuitet og sammenheng. Ved siden av foreldre og
søsken, er gjerne besteforeldre, tanter og onkler de
viktigste personene her. Også steder og ting spiller
en viktig rolle. Sammen med menneskene bidrar steder
og ting til å skape barnets ”røtter”, som er helt
sentralt når det gjelder barnets identitetsdannelse.
Ubegrunnet skepsis
Skepsisen mot besteforeldre og andre
slektninger som fosterforeldre er langt på vei er
ubegrunnet. Det oppstår oftere et stabilt forhold i et
slektsfosterhjem. Det kommer bl.a. til uttrykk i at
fosterforeldre som er i slekt med barnet, i mindre
grad utnytter sin rett til å si opp
fosterhjemskontrakten, og at barnets biologiske
foreldre i betydelig mindre grad benytter sin
anledning til å anke barnevernets beslutning. På den
måten kan barnet oppleve større kontinuitet i forhold
til omsorgspersoner.
Slektsfosterhjem har trekk som integrerer
barnet i samfunnet, i form av tilhørighet til familie
og slekt. Barna ser det dessuten som mer akseptabelt å
bo hos slekt. Det er en generell erfaring at
fosterhjem fungerer best når en får til et godt
samspill mellom fosterforeldre og biologiske foreldre.
Et slikt godt forhold kan i mange tilfeller lettere
oppstå mellom personer med familiebånd.
Krav
Selvsagt må det stilles de samme krav til
besteforeldre og andre slektninger som til alle andre
som skal være fosterforeldre. De generelle kravene i
forskriftene til barnevernloven sier at fosterforeldre
må ha særlig evne, tid og overskudd til å gi barn et
trygt og godt hjem. Videre må de ha en stabil
livssituasjon, alminnelig god helse og gode
samarbeidsevner. De må også ha økonomi, bolig og
sosialt nettverk som gir barn mulighet til
livsutfoldelse. Endelig må fosterforeldre ha god
vandel, og de må kunne legge fram tilfredsstillende
politiattest.
I Barne- og familiedepartementets retningslinjer for
fosterhjem utdypes kravene blant annet slik at for å
ha særlig evne til å gi barn et trygt og godt hjem, må
en kunne se barnets forskjellige behov og gi barnet
den oppmerksomhet og kontakt som det trenger. Videre
bør begge fosterforeldrene ha som utgangspunkt at de
har felles ansvar for oppdragelse og utvikling av
fosterbarnet.
Alder
en hindring?
Departementets retningslinjer tar også opp spørsmålet
om fosterforeldrene alder. Fordi
fosterforeldrene må ha tid og overskudd til å ta seg
av et fosterbarn, bør fosterforeldrenes alder bør
normalt ikke være for høy, heter det. Men så slås det
fast at alderskravet ikke bør være til hinder for at
besteforeldre kan være fosterforeldre for et barn,
dersom forholdene for øvrig tilsier en slik løsning.
Heller ikke helsemessige plager skal nødvendigvis
utelukke noen som fosterforeldre, selv om det
generelle kravet er at man må ha alminnelig god helse.
Rollekonflikt?
Et spesielt problem som kan være
knyttet til besteforeldre som fosterforeldre er den
rollekonflikten som besteforeldre kan oppleve. Den
tradisjonelle besteforeldrerollen innebærer blant
annet at besteforeldre kan tillate seg færre
forpliktelser overfor barna enn det foreldrene kan
gjøre. De fleste oppfatter det som besteforeldrenes
privilegium å kunne ”skjemme bort” barnebarna litt.
Som (foster)foreldre derimot, må de i større grad
sette grenser, bruke sanksjoner, hjelpe barnet med
lekser, ha kontakt med kamerater og skolen osv.
Høyt
konfliktnivå?
Som allerede nevnt kan det være risiko
forbundet med å flytte et barn til besteforeldre hvis
konfliktnivået i familien er høyt. Hvis
forholdene i familien har vært preget av tillit, hjelp
og støtte, øker muligheten for at partene kan tåle
utfordringen det er at besteforeldre blir
fosterforeldre. Hvis familiehistorien har vært preget
av konflikter derimot, har man et dårlig utgangspunkt.
Psykologen sier
Psykologen Vigdis Bunkholdt peker i en
artikkel om slektsfosterhjem på
at det er viktig hvordan familien oppfatter årsaken
til at barnet må flytte til fosterhjem, nærmere
bestemt årsaken til at omsorgsforholdene ble slik at
foreldrene ikke kan ha omsorgen for barna sine. ”Det
er viktig å få frem om de som vil bli fosterforeldre
føler skyld for foreldrenes omsorgssvikt. Kanskje er
det særlig besteforeldre som sliter med slike tanker
og følelser. Det behøver ikke være noe uheldig i det”,
skriver Bunkholdt. Uheldig blir det hvis motivet for å
ta til seg barnet er å ”gjøre godt igjen” – ut fra
hensynet til seg selv mer enn ut fra ønsker om å ha
omsorgen for barnebarnet.
(www.fosterhjem.no/)
Se
også
*
Kan besteforeldre være fosterforeldre?
*
Barndom i slektsfosterhjem
[Til toppen]
_______________
