Forbilde
"Barn har mer behov for forbilder enn kritikere."
(Joseph Jaubert)
Det er en
alminnelig erkjennelse at knapt noe virkemiddel har
større effekt enn det gode forbilde. Ibsen uttrykker
denne sannheten slik i Brand: "Ei tusen ord seg
prenter som én gjernings spor." Vi snakker også om
”eksemplets makt”. Barna har aldri vært særlig flinke
til å høre på de voksne, men de har alltid etterliknet
dem. Til å begynne med er det særlig foreldrene barna
etterlikner. Men etter hvert kommer også andre
forbilder, blant annet besteforeldrene.
Forbilde,
eksempel, modell, ideal
Ord som forbilde, eksempel,
modell og ideal brukes gjerne om hverandre. I
psykologien snakker en gjerne om rollemodeller og
modellæring. Noen liker ikke helt tanken på at de skal
være forbilde for barna. Det høres litt nifst ut.
Dessuten vet vi så inderlig godt at vi ikke er
perfekte. Men barn spør ikke etter perfekte voksne. De
spør etter voksne som bryr seg om dem. Enten vi liker
det eller ikke er alle som står barnet nær og som
barnet ser opp til, modeller for barnet. Det er en
psykologisk kjensgjerning, som har sammenheng med
måten barn lærer på – særlig i tidlig barnealder.
Barn lærer i
møte med personer
Typisk for måten småbarn
lærer på er at læringen gjerne skjer uten at verken
barna eller de voksne er særlig klar over det. Barnet
lærer ikke holdninger, normer og verdier i kulturen og
samfunnet først og fremst gjennom teoretisk
undervisning og planmessig opplæring. Det første møte
med slike verdier skjer gjennom personer,
gjennom modellæring. De nærmeste omsorgspersonene
konkretiserer sosiale og kulturelle verdier for barnet
gjennom det de gjør og sier.
Undersøkelser
viser at de personene barna velger som modeller,
gjerne er følelsesmessig varme og sosialt responsive
og/eller personer som barnet beundrer og gjerne vil
likne, fordi de kan noe eller står for noe som barnet
også gjerne vil kunne eller stå for.
Noen kjennetegn
Forbilde har sin styrke i at det på en
anskuelig og realistisk måte levendegjør de livs- og
atferdsidealer som de voksne ønsker at barnet skal
tilegne seg. Det minner barnet om det rette og viser
at det er mulig å leve opp til reglene og normene. Her
ligger det en viktig motiverende faktor. Det gode
forbilde appellerer ikke bare til intellektet, men
også til barnets følelse og vilje.
Modellæringen
synes særlig å gjøre seg gjeldende i forbindelse med
utviklingen av prososial holdning og atferd hos
barnet. Undersøkelser av mennesker som i voksen alder
viser vilje og evne til hjelpsomhet og sjenerøsitet
overfor andre, kan fortelle at de hadde foreldre som
ikke bare snakket om moralske normer for barna, men
som også selv praktiserte hva de lærte. "Eksemplets
makt" blir ytterligere understreket av det faktum at
også aggressiv og asosial atferd blir tilegnet gjennom
modellæring. Undersøkelser viser at barn lett
etterlikner aggresjon som blir utført av personer de
opplever som autoriteter.
En nyttig
øvelse
I og med at det ikke er til å komme
utenom at vi fungerer som rollemodeller for barna, kan
vi kanskje like godt ta konsekvensen av fakta og prøve
å være forbilde så godt vi kan. I lys av
forbildefunksjonen kan det være en nyttig øvelse å
tenke igjennom hvordan vi faktisk handler og opptrer i
forholdet til barnebarna – og hvordan vi helst
ville være og hva vi helst ville gjøre.
Hvis du bryr deg
om barnebarna dine, blir du sett opp til av dem, og du
hører da i deres øyne ikke til dem som lyver og
jukser. Med barnebarn i baksetet gjør man utvilsomt
vel i ikke å bryte fartsgrenser og andre
trafikkregler. Småjuks og frynsete omgang med
sannheten blir også lagt merke til – med undring og
skuffelse. Bryr du deg lite om barnebarna, betyr det
egentlig så mye for dem hva du gjør. Da forventer de
ikke mer av deg enn av hvilke som helst andre.
Et bilde for
resten av livet
Barna bærer med seg et bilde
resten av livet av de mennesker som stod dem nær i
oppveksten. Dette bildet kan ha stor betydning for dem
– på godt og vondt – gjennom livet. Skal det være et
godt bilde, som de kjenner glede og varme ved når de
henter det fram? Et bilde som inspirerer og gir mot på
livet? Det hører med til de alvorlige sider ved å leve
at dette bildet skapes her og nå.
Modellerer
bildet av besteforeldre og av eldre
To momenter som ofte overses
når en snakker om besteforeldrenes funksjon som
rollemodell, er for det første at de er med på å
modellere barnets oppfatning og forståelse av hva det
vil si å være besteforeldre. Det samme gjelder
naturligvis i enda større grad foreldrenes
modellfunksjon. Mennesker som har opplevd varme og
nære foreldre og besteforeldre, får selv lyst til å
være det samme når de selv en gang får barn og
barnebarn.
For det andre
modellerer besteforeldrene også barnets bilde av eldre
mennesker generelt. Selv om man får barnebarn i en
alder da man slett ikke føler seg gammel eller blir
oppfattet som gammel, er man gammel i barnebarnas
øyne. Med mindre sykdom på kort tid skaper dramatiske
fysiske forandringer, vil barnebarna oppfatte
besteforeldrenes alder som relativt konstant, fordi
aldringsprosessen går langsomt i forhold til barnas
egen raske fysiske utvikling gjennom oppveksten.
Barn har i enda større grad enn voksne en tendens til
å generalisere enkelterfaringer til å gjelde for alle.
Noe forenklet kan vi derfor si det slik at jo bedre
relasjoner barnebarna har til deg som besteforelder,
jo mer positivt bilde vil de få av eldre mennesker
generelt.
[Til toppen]
_______________
