Kamerat og
venn
"Hver generasjon gjør opprør mot sine foreldre - og
blir venner med sine besteforeldre." (Lewis Mumford)
Går vi noen
generasjoner tilbake, hadde besteforeldrene gjerne
stor autoritet i familien. De opptrådte også ofte på
en foreldrelik måte i forholdet til barnebarna. I dag
preges forholdet mellom besteforeldre og barnebarn mer
av at de er kamerater og venner. Uten noe spesielt
ansvar for oppdragelsen har besteforeldrene det
privilegium at de mer kan konsentrere seg om
kameratrollen.
Dette bekreftes i
en av de største besteforeldreundersøkelsene som er
blitt gjennomført. I denne undersøkelsen forsøkte man
å karakterisere ulike typer forhold mellom
besteforeldrene og barnebarn. Her fant man at nettopp
det kameratslige forholdet var det mest
vanlige, selv om det slett ikke var det eneste. Det
samme viste seg i en undersøkelse som ble gjennomført
allerede på 1960-tallet.
På like fot
Som kamerat og venn står på
en måte besteforeldrene og barnebarna på like fot. De
lærer å kjenne hverandre som mennesker. Barnebarna får
kjennskap til hva det innebærer å være litt opp i
årene, og besteforeldrene på sin side for innsikt i
hva det vil si å være barn i dag. På denne måten
kuttes avstanden mellom generasjonene. Noen ganger kan
det utvikle seg et svært fortrolig forhold mellom
barnebarn og besteforeldre. Ikke minst når barnebarna
er i tenårene, kan det være lettere å snakke med en av
besteforeldrene om personlige problemer og sorger enn
med foreldrene.
Det kameratslige
forholdet er først og fremst preget av at
besteforeldre og barnebarn er sammen om hyggelige
fritidsaktiviteter, som begge parter har stor glede
av. Aktivitetene kan være mange og varierte – avhengig
av begge parters personlige interesser. Ikke minst i
bestefedrenes tilfelle går det nok ofte på idrettslige
aktiviteter.
Avslappet og
ettergivende
Mange besteforeldre – og
kanskje særlig bestefedre – har en tendens til å
behandle barnebarna sine på en mer avslappet og
kanskje også mer ettergivende måte enn de behandlet
sine egne barn. Å skjemme bort barnebarna, er en
velkjent problemstilling. Besteforeldrene står her
overfor en utfordring når det gjelder å finne en
fornuftig balansegang mellom lojaliteten til
foreldrene og kameratskapet med barnebarna.
De fleste foreldre
vil antagelig akseptere at besteforeldre kan være noe
mer ettergivende og ”snille” enn det foreldrene selv
kan tillate seg. Men dog innenfor klare grenser. Se
heller ikke bort i fra at barnebarna kan falle for
fristelsen til å utnytte tendensen til ettergivenhet
for å tøye foreldrenes grenser. Merker du at her er
det i ferd med å oppstå et problem, så ikke nøl med å
ta opp spørsmålet med foreldrene. Tilsvarende råd går
naturligvis også til foreldrene. Utgangspunktet må
være at det er foreldrenes rett å sette grensene. Alle
parter – ikke minst barnebarna selv – er best tjent
med at det ikke oppstår konflikter.
En annen fare er
at du liker kameratskapet og samværet med ett av
barnebarna så godt at eventuelle andre barnebarn føler
seg neglisjert. ”Bestefar spiller alltid fotball
sammen med broren min, aldri med meg. Er han ikke noe
glad i meg?” Det er et velkjent fenomen at en kan ha
et favorittbarn. Det temaet er behandlet i en
egen artikkel, se link nedenfor.
Avstand ingen
hindring
Også besteforeldre som bor
langt unna kan ha et kameratslig forhold til
barnebarna sine. En interesse man kan dyrke sammen til
tross for avstanden, vil da hjelpe. Å samle frimerker
er et godt eksempel. Men det finnes også mange andre
eksempler. En bestemor hadde en sønnesønn som bodde i
en annen verdensdel. En felles interesse for fugler ga
utgangspunkt for utviklingen av et nært vennskap. De
utvekslet bilder og beskrivelser av fugler over
Internet, og bygde sammen opp et ”fuglearkiv” til stor
glede for begge parter.
Man behøver altså
ikke nødvendigvis bo vegg i vegg eller møtes hver dag
for å bli gode venner. Bjørn kan fortelle at han
gjennom oppveksten traff morfaren sin stort sett bare
en gang i året. Det var til gjengjeld gjennom en lang
sommerferie, da Bjørns familie holdt til hos
besteforeldrene. Gjennom disse samværene utviklet
Bjørn et nært og fortrolig vennskap med bestefaren.
Gjennom hele oppveksten betraktet Bjørn morfaren som
en av sine aller beste kamerater. Da Bjørn kom i
tenårene, fortalte bestefar både om sin
kjærlighetshistorie med Bjørns bestemor og sin
personlige troshistorie. Denne fortroligheten åpnet
den unges sinn som ingen systematisk skoleundervisning
kunne ha maktet. I dag kan Bjørn fortelle at hvis han
skulle nevne på en hånd hvilke mennesker som har
betydd mest for ham i livet, ville morfaren ha vært
blant disse.
Se også
*
Forskjellige besteforeldretyper
*
Favorittbarnebarn
[Til toppen]
_______________
