Besteforeldre.no er et uavhengig nettsted for besteforeldre.
Nettstedet er ikke knyttet til noen forening eller interesse-organisasjon.
[LES MER]
Besteforeldre.no redigeres av Oddbjørn Evenshaug.
 

Bør besteforeldre ha rett til samvær med barnebarn?

Mange besteforeldre opplever at de mer eller mindre mister kontakten med barnebarn, blant annet på grunn av foreldrenes samlivsbrudd. Dette oppleves naturligvis fryktelig sårt, og mange stiller spørsmålet om ikke besteforeldre bør få lovfestet rett samvær med sine barnebarn?

Du kan i en annen artikkel lese om for gjeldende rettsregler på dette området. Besteforeldre har etter loven ikke noen generell rett til samvær med barnebarna. De har heller ikke har noen selvstendig rett til å søke om samvær når begge foreldrene er i live.

Følelsesladet og kontroversielt
Spørsmålet om samlivsrett for besteforeldre er følelsesladet, fordi det angår nære slektsbånd. Det er også et kontroversielt spørsmål, fordi det berører det prinsipielt viktige spørsmålet om foreldrenes grunnleggende rett til å treffe avgjørelser i barnets liv og oppdragelse. 

I forbindelse med revisjon av barneloven i 1997 vurderte både Barne- og familiedepartementet og Stortinget spørsmålet, men ingen gikk inn for å lovfeste en rett for besteforeldre til å søke om samvær når begge foreldrene er i live, og tanken fikk svært liten støtte i den høringsrunden som gikk forut for lovrevisjonen (Ot prp nr 56 1996-97; Innst O nr 100 1996-97).

Urimelig inngrep i foreldreretten?
Når begge foreldrene lever og bor sammen, ligger det i sakens natur at et rettslig krav fra besteforeldre om tid sammen med barnet vil være aktuelt bare hvis det foreligger en eller annen konflikt mellom foreldrene og besteforeldrene, slik at foreldrene motsetter seg samvær. At noen da med rettens hjelp skulle kunne tilvinge seg samvær, kan oppfattes som et urimelig inngrep i foreldreretten. Det kan også hevdes at selve eksistensen av liberale lovregler om samværsrett for besteforeldre kan virke negativt inn når generasjonene diskuterer samvær. En uuttalt trussel om rettslige skritt vil ligge i luften, og slike "forhandlinger i skyggen av loven" kan sette foreldrene i en tvangssituasjon som kan gi besteforeldrene et overtak og dermed true foreldreautoriteten, og dessuten forsure klimaet i familien på en måte som til syvende og sist ikke er til barnets beste.

Frivillig og privat
Det meste taler for at samvær mellom besteforeldre og barnebarn bør være frivillig og privat basert. Besteforeldre og barnebarn er knyttet sammen gjennom barnas foreldre. Det er en logisk konsekvens av foreldreansvaret, som blant annet innebærer at det er foreldrene som har myndighet til å bestemme hvem barnet skal være sammen med. Det må også gjelde spørsmålet om samvær med besteforeldrene.

Ut fra de nære følelsesmessige bånd som besteforeldre normalt har til barnebarna sine, vil nok de fleste være enig i at besteforeldre har en moralsk rett til å ha kontakt med barnebarna. Men denne kontakten bør det først og fremst være barnas foreldre som må ha myndigheten til å regulere. Normalt er ingen bedre kvalifisert til å avgjøre hva som er best for barnet enn barnets foreldre. Det bør derfor være de som har foreldreansvaret som også har ansvaret for å etablere og tilrettelegge kontakten mellom barnebarn og besteforeldre, i utgangspunktet på den måten at mor bør ha ansvaret for kontakten på sin slektsside og far på sin side. Slik også når foreldrene skiller lag.

Når en av foreldrene dør
Situasjonen blir dramatisk endret når en av foreldrene dør, og den ansvarlige for kontakten med besteforeldrene på barnets ene slektsside er borte. Da er det ikke urimelig at lovverket gir mulighet for å sikre besteforeldrene samvær, slik den norske barneloven åpner for. Ut fra samme tankegang er også bestemmelsen om besteforeldres adgang til å få fastsatt samvær i de tilfeller hvor en av barnets foreldre er nektet samvær med barnet, rimelig.

Ved skilsmisse
Hvis foreldrene skiller seg, aktualiseres spørsmålet om samværsrett for besteforeldrene i tilfelle hvor foreldrene ikke er villige til å inngå avtale om samvær eller samværet boikottes av bostedsforelderen. Her er utgangspunktet at barnets foreldre har en konflikt seg i mellom. En slik situasjon kan være vanskelig nok for barnet. Ved å åpne for søksmålsadgang for besteforeldrene, risikerer barnet å bli blandet inn i ytterligere en konflikt, som i verste fall kan bli mange konflikter. Også besteforeldre kan være skilt. Barnets besteforeldre kan representere fire familieenheter, som alle ville ha selvstendig søksmålsadgang. Dermed kan barnet risikere å måtte forholde seg til flere samværsordninger som løper parallelt – med nærmest daglige muligheter for konflikter ved for eksempel henting og bringing, i forbindelse med reising osv. Bortsett fra at en må spørre om barnet i det hele tatt vil ha tid til alle samværene, er det vanskelig å se at en slik situasjon skulle være forenlig med prinsippet om barnets beste. Tvert imot taler mye for at dette vil føre til mindre stabilitet og trygghet for barnet.

Det kan neppe være riktig å gi andre personer rettigheter som gjør dem til foreldrenes konkurrenter med hensyn til barnet, for eksempel slik at barnets foreldre må konkurrere med sine egne foreldre om å få samvær med barnet. Det kan være tilfelle hvor foreldrene ikke ønsker at barnet skal være sammen med besteforeldrene, og gjennomfører dette så lenge de bor sammen. Hva så hvis foreldrene flytter fra hverandre? Burde ikke da besteforeldrene ha rett til å kunne kreve samvær? Hvor sårt det enn kan føles for besteforeldrene, ville det føre til en underlig situasjon hvis besteforeldrene kunne reise sak med påstand om samvær etter at foreldrene har flyttet fra hverandre. Det ville i praksis gi besteforeldrene større rettigheter i forhold til samvær når barnets foreldre har flyttet fra hverandre, enn når de lever i et samliv.

Boikott av samvær
Mange besteforeldre kan fortelle om liten kontakt med barnebarna sine fordi bostedsforelderen forhindrer at samvær med den andre forelderen blir gjennomført. Dette er et alvorlig problem. Men det er tvilsomt om boikott av samværsrett for den ene av foreldrene løses på noen gode måte ved å tildele samværsrett til enda flere personer, i dette tilfelle besteforeldrene. Boikott av foreldresamvær må forsøkes løst ved hjelp av mekling og eventuelt gjennom tvangsgjennomføring. Under alle omstendigheter har foreldrene mulighet for å gjøre avtale om at barnet skal ha samvær med besteforeldrene.

Tvang uheldig
På grunnlag av den prinsipielle oppfatning at det er foreldrene som har det primære ansvaret for sine barn og normalt er de som har best forutsetninger for å avgjøre hva som er best for barnet, blir det vanskelig å forsvare en lovregel som skulle gi besteforeldre en generell rett til å kunne kreve samvær med barnebarna. Kvaliteten i forholdet mellom besteforeldrene og barnets foreldre er vanligvis den aller viktigste forutsetningen for at barnet skal ha et godt utbytte av samvær med besteforeldrene. Med hensynet til barnets beste som overordnet utgangspunkt vil det derfor neppe føre til noe godt å påtvinge et samvær mot foreldrenes vilje.

Rettssalen er ikke stedet
Til tross for de problemer og den fortvilelse mange besteforeldre i dag opplever i sitt forhold til barnebarna som en konsekvens av foreldrenes samlivsbrudd, kan lovgivning og rettstvister neppe sies å representere noen god løsning. Det dreier seg her om en type mellommenneskelig kontakt som egner seg lite for å lovregulering. Bare rent unntaksvis og under helt spesielle betingelser bør det være aktuelt å bringe rettsapparatet inn i et spørsmål som dette. Generelt sett synes rettsapparatet å være lite egnet til å løse mellommenneskelige problemer. Jurister er neppe de beste til å avgjøre hva som er "barnets beste".

Ikke alle er like enig i de synspunktene som det her er gjort rede for. Det gjelder for eksempel den amerikanske besteforeldreforskeren Arthur Kornhaber, som argumenterer for at besteforeldre om nødvendig ved rettens hjelp bør få rett til å ta del i barnebarnas oppdragelse.

For spesielt interesserte:
Spørsmålet om samværsrett for besteforeldre er mer utdypende behandlet i følgende tidsskriftartikkel:
O. Evenshaug: "Samværsrett for besteforeldre?" Tidsskrift for samfunnsforskning, nr. 1/2004,side 65-82.

Se også
* Kan besteforeldre få samværsrett?
* Besteforeldres samværsrett i andre land
* Troxel mot Granville-saken
* Arthur Kornhabers teori om besteforeldreskapet

[Til toppen]

_______________

[Hjem] [Om besteforeldre] [Veiledning] [Forskning] [Lov og rett] [Aktivitetstips]
 [Mine besteforeldre] [Klipp] [Om oss]

Copyright © 2005-2012 Besteforeldre.no All rights reserved

Ansv. redaktør Oddbjørn Evenshaug

Her finner du linker til forskjellige offentlige instanser, noen organisasjoner, relevante lover m.m.
Klikk her:
Linker